FOR STOR FOR HOTELLET? Slik gikk det da Dagbladet.nos 1.90 meter høye reporter testet kapsel-hotell i Japan.
Video: SNORRE BRYNE OG ØISTEIN NORUM MONSEN

TOKYO, Japan (Dagbladet): Fra gata ser det vesle hotellet i den teknotunge bydelen Akihabara i Tokyo ut som alle andre småhoteller verden rundt. Rent bortsett fra at du må ta av deg og låse inn skoene rett innenfor inngangsdøra, ser også resepsjonen relativt normal ut.

Men når du beveger deg oppover i etasjene, skjønner du raskt at dette er et hotell utenom det vanlige.

To i høyden
Soverommet på Akihabara Capsule Inn må du dele med 20-30 andre, alle trygt plassert hver sin lille kapsel - to i høyden.

Når japanske kontorarbeidere - salarymen - har jobbet litt for lenge, er ofte det siste toget gått for kvelden, bokstavelig talt.

Ettersom dette er noe som har en tendens til å skje titt og ofte, er ikke klassiske hotellrom noe alternativ. Hvorfor betale for et helt rom, når alt du trenger er en seng?

Denne filosofien banet vei for det første japanske kapselhotellet i Osaka i 1979, og har siden spredt seg rundt hele landet - men ikke utenfor dets grenser.

Å tilbringe natta i en kapsel er, og vil forbli, et japansk fenomen. Det hindrer likevel ikke turister fra å overnatte på det som tross alt er en billig, renslig og annerledes måte.

Dagbladet sjekket inn på det nå 20 år gamle budsjetthotellet i Akihabara i den hensikt å finne ut om en kapsel er et behagelig sted å være for to norske journalister, begge over 1,90 på sokkelesten.

- Om sommeren kommer det mange reisende fra utlandet. I august hadde vi besøk av mer enn 700 fra andre siden av havet. På det meste var det 50 utlendinger her på en dag, noe de japanske gjestene kan synes er litt underlig, sier innehaveren Toshikazu Odajima, som viser oss rundt på hotellet.

Science fiction
Odajima kan fortelle at de mange sovekapslene, der de står på rad og rekke, lett kan få tankene til å bevege seg til Luc Bessons science fiction-film «Det Femte Element».

- Du vet, når Bruce Willis legger seg i en sovekapsel før han skal reise gjennom rommet? Mange av turistene som sover her synes det er et futuristisk design på sovesalene, men selv synes jeg det hele ser gammeldags ut. Neste år skal vi pusse opp alle sovesalene, og bygge nye kapsler i helsvart, for søvnens skyld, forteller han.

Snorking
For det er nemlig søvn dette handler om. Du sjekker ikke inn på et kapselhotell for en storartet hotellopplevelse, her er det verken fysisk eller sosialt rom for annet enn horisontal og lavmælt atferd. Selv om hver kapsel har en innebygd TV, er volumet på denne begrenset. Men en annen støykilde lar seg vanskelig temme:

- Når det ikke er fullt belegg, forsøker vi å spre gjestene så godt det lar seg gjøre. Noen gjester har nemlig en tendens til å snorke mer enn andre, og kapslene er dessverre ikke helt lydtette, forteller Odajima.

Han ikke legger skjul på at overstadig berusede gjester kan risikere å bli nektet adgang.

Låsbart skap
Om du skal bo på et kapselhotell, må du med andre ord ikke ha noe imot fellesskap. I hver etasje er et dusjrom og et toalett, alle er fellesområder.

Hver gjest har et lite låsbart skap til klær og små eiendeler, selve hovedbagasjen må forbli trygt nedlåst ved resepsjonen.

Fellesskapet strekker seg imidlertid ikke lenger enn at kvinner og menn har hver sin etasje.

- Kapselhotellene var i utgangspunktet kun forbeholdt menn, men i de senere år har vi også laget egne avdelinger for kvinner, forteller Odajima.

Kapslene og fellesrommene er like for begge kjønn, men på ett område skilles det kraftig mellom kjønnene. For mens alle områdene for menn - også dusjrommet - er kameraovervåket, blir kvinnene kun filmet i selve sovesalen.

- Vi vil gjerne at det skal føles trygt for gjestene å være her, men av hensyn til kvinnene har vi ikke rettet kameraene mot dem, forklarer Odajima, som stort sett bare har mannlige kolleger på hotellet.

Så er tiden inne for å erobre senga. Hvordan er det å tilbringe natta i et avansert kanonløp? Det rene sengetøyet ligger pent brettet i enden av søvnkuben, og den åpne rullegardinen signaliserer at du er velkommen inn.

Dagbladets utsendte er begge likevel litt tvilende til om det lar seg gjøre for høyvokste skandinaver å ha en god natts søvn i det to kvadratmeter store avlukket.

Kløning
Det første besøket i en søvnkube preges av uvant kløning. Det er ikke lurt å entre kammeret med rumpa først, ettersom det er vanskelig å snu når du først har kommet inn. Her sover du med hodet mot veggen og beina mot gangen - det er der lampa, vekkerklokken, TV’en og ikke minst den vesle luftslusen er ment å virke.

Enmannstelt
Følelsen av klaustrofobi gir seg når hodet når puta. Rommet er ikke større enn et lite enmannstelt, men oppleves umiddelbart ikke som trangt.

Det er fullt mulig å ligge i fosterstilling, og det er akkurat plass til beina innenfor kapselen. Om søvnen ikke skulle melde seg med en gang, kan du dimme lyset til perfekt lesestyrke, eller utvide TV-tilbudet med betalkort.

Ikke ille
En radio med vekkeklokke har også fått plass under en smal hylle. På venstre vegg henger et lite speil.

Det eneste som mangler er kanskje litt mer styring over luftstrømmen. Her finnes kun to valg, på og av, og selv om alt er på maks er ikke maks alltid nok.

Klaustrofobien biter lett når rullgardinen mot rommet trekkes ned og festes bak to knagger. I høysesongen kunne du nå risikert å ha fem totalt fremmede liggende innen en meters rekkevidde. Selv om noen kanskje vil plages av mangelen på tilfang av frisk luft, er det hele overraskende komfortabelt - forutsetningene tatt i betraktning.

Billige hoteller
Tokyo er fullt av billige og gode hoteller, og bare for et par hundrelapper ekstra kan du få et eget rom med dusj, seng og det erketypiske høyteknologiske toalettet med spyling både her og der.

Men bare for én natts søvn? Da er det slett ikke så ille å sove i et rør.