Få tips og spør ekspertene hvordan du gjør din bolig miljøvennlig.

Lene Vintervoll

Nyere kjøkken, friskere farger på veggene, lekrere bad, stiligere sofa. Det er nesten ikke grenser for hva vi gjør for å få flottere hjem. I følge Prognosesenteret vil det gå ganske nøyaktig 45 milliarder kroner med til opprustningen i år. Det gjør oss til europamestere i oppussing.

- Folk pusser opp og skifter ut utrolige mye i dette landet. Så mye at det faktisk blir problematisk for klimaet og miljøet, sier rådgiver i Grønn Hverdag, Brita Haneberg.

Mandag stiller de til nettmøte for å svare på dine spørsmål om miljøvennlig oppussing. Send inn spørsmål nederst på siden nå!

Miljøet taper
For særlig grønne er vi ikke når hjemmene rustes opp.

- Miljø er en marginal problemstilling når nordmenn skal pusse opp, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret som månedlig følger nordmenns oppussingsvaner gjennom undersøkelsen Byggmonitor.

- Når vi skal sette i gang med oppussing, er det ikke måte på hvor flott og fint det skal bli. Men jo nærmere kassa vi kommer, jo mer realistiske blir vi. Til slutt er det pris som blir avgjørende for hva som kjøpes, og da taper ofte de miljøvennlige produktene som pleier å være dyre, sier Øye.

En ting er at det koster mer å være miljøvennlig, en annen ting er at det er vanskelig. For hva er egentlig et miljøriktig møbel? Er en stol av et miljøsunt materiale egentlig miljøvennlig hvis den må fraktes halve kloden rundt før den selges? Finnes det byggematerialer som ikke skader miljøet? Og kan en maling både være god for veggen og for miljøet? I tillegg må miljøforbrukeren manøvrere seg gjennom en jungel av ulike miljømerker, ord og uttrykk, nettsteder og gode råd.

Kan ikke nok
- Vårt samfunn er jo komplisert, og det er ikke enkelt å være miljøvennlig. Men det er en av våre oppgaver; samle opp informasjon og dele den med flere. Folk vet riktignok mer i dag enn før, men fremdeles er det mange som ikke kan nok om hvilke alternativer som finnes og hvor man får tak i dem, sier Haneberg i Grønn Hverdag.

Karl Fredrik Tangen, førstelektor ved Oslo markedshøyskole synes ikke forbrukerne som vil bli mer miljøvennlige skal måtte jobbe seg gjennom et virr var av% merkeordninger og kompliserte ord og uttrykk.

- Det er urimelig at dette skal være et forbukeransvar. Her må myndighetene komme inn og forby miljøskadelige produkter, akkurat som det er forbudt å bruke barnearbeid. Da vil forbruket virkelig endres. Slik det er i dag, blir miljøforbruket bare en symbolsk handling og vil lett følge motelogikken. Og trender går, som alle vet, over, sier han.

Inntil videre tror Tangen at selskaper som satser på miljøvennlige produkter må formidle til forbrukerne at de får en gevinst.

Koster miljøet
- Det nytter ikke å si at her får du det samme produktet, det er bare miljøvennlig og dyrere. De må kommunisere at man får noe bedre. Ellers lykkes de ikke. Det er for eksempel ikke vanskelig å få foreldre til å male barnerommet med miljøvennlig maling hvis det er noe som gjør det bedre for barna, sier Tangen.

Det jobbes på mange fronter for å bedre miljøet. Et av dem er å ta hensyn til produktenes livsløpskostnader. For en ting er hva de koster i butikken, en annen ting er hva produktene egentlig koster samfunnet gjennom livsløpet. Helt fra produksjon, frakt, bruk og til de ender som avfall.

- Jeg tror det blir enklere når vi kan få en slags realpris eller miljøprising på produktene. Et teppe kan være billig å kjøpe, men kan likevel koste samfunnet mye gjennom transportkostnader og vanskelig resirkulering. Først når vi kan prise produktene etter reell pris for samfunnet, vil miljøvennlige alternativer bli foretrukket, sier Øye.

Men for dem som har lyst til å bidra i dag: Selv noen spann bedre maling eller valg av en brukt stol kan spare miljøet for unødig påkjenning. Et lite grønt skritt, er likevel et skritt i riktig retning. Her er et eksempel:

En ny Stressless vil slippe ut 146 kilo Co2 i produksjon, omtrent det samme som å kjøre 80 mil. Hvis du i stedet velger å kjøpe en brukt lenestol har du spart miljøet for det samme som en 80 mils kjøretur ville kostet miljøet.

- Hvis alle gjør litt, er det klart det hjelper. Til sammen kan litt her og der utgjøre en stor forskjell, sier Haneberg i Grønn Hverdag.

 
Publisert søndag 14.10.2007 kl. 14:01, oppdatert 16:24

Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Grønn Hverdag nedenfor.


    hvor skal jeg kaste helt vanlige 60w lyspærer??
    Innsendt av: fiona Boege
Det beste er selvsagt i levere dem inn i butikken som selger slikt. De er pliktige til å ta i mot. Ellers kan du kaste dem i dunken for farlig avfall.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html
 

Tapet
    Fins det miljøvennlig tapet?
    Innsendt av: Henriette
Unngå vinyl. Ellers er jeg veldig usikker. Finner du papirtapet burde det være godt nok.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html
 

Bra fokus!
    Jeg er veldig glad for flere av momentene som kommer frem i Dagbladet i dag. Har tenkt mye på dette i det siste - all denne evige transporten i verden. Gjelder ikke bare interiør og møbler, men også noe så enkelt som MAT. Vi transporterer fisk fra norskekysten og helt til Kina for å få den filetert og pakket der, og så fraktes den tilbake hit for å selges og spises - hva er vitsen?? Vi vil ha lavest mulig pris og må derfor produsere til lavest mulig kostnad, men hva med miljøet når det medfører at stadig mer av det vi forbruker må fraktes rundt halve kloden?

    Jeg håper at akkurat det kan bli fokusert enda mer på fremover. Samtidig må materialer og produkter som maling osv. merkes godt og korrekt, men det holder ikke så lenge vi ikke aner hva det er vi leser om. Bromerte flammehemmere - flammehemmere, det høres da bra ut? Hva bromerte betyr, er det neppe mange som forstår. Også når det gjelder møbler, som gjerne består av ulike materialer alt i alt - kjerne, fyllmateriale, stofftrekk, overflatebehandling... hva er hva, hvorfor er det positivt, hvorfor er det negativt? Vi behøver korrekt informasjon, men også økt bevisstgjøring og bedre kunnskaper rundt den informasjonen vi får.

    Når det gjelder kildesortering i forbindelse med bygg: Har noen tenkt over hvor mange dagsverk som går med, og hvor mye eksos som slippes ut, på at folk står i kø ved gjenvinningsanleggene? Iallfall her i Oslo. Dag ut og dag inn. Kapasiteten må økes!

    Viktig arbeid dere gjør, stå på!
    Innsendt av: Kelly Andreassen
Mye gode innspill. Vi i Grønn Hverdag prøver å gjøre vårt for å få en endring i samfunnet slik at alt som i dag forurenser og ødelegger kloden blir erstattet av gode miljøvennlige løsninger og handlinger. Bli deltaker i Grønn Hverdag og bli inspirert av våre nettsider med masse gode svar og løsinger på et bærekrafig og godt liv.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html
 

Miljøvennlig maling
    Er miljøvennlig maling mye dyrere enn vanlig maling?
    Er den like god?
    Blandes den til alle slags farger i vanlige butikker?
    Hvor kan jeg kjøpe miljøvennlig maling?
    Innsendt av: Øystein
De fleste svanemerkede malinger er ikke dyrere enn vanlig maling. Men den beste miljømalingen å bruke er Livos, som en en dyr men veldig drøy maling. Livos har et litt begrenset fargeutvalg.Sjekk nettet for forhandlere, eller www.naturmaling.no

Lykke til.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html

 

Et knippe sprøsmål
    Manuell oppvask eller oppvaskmaskin?
    Er bruk av mye kaldtvann dumt - her i Norge?
    Til møbler - skinn eller stofftrekk?
    Til gulv - tre eller linoleum? Hvilke ting er kortreist her?
    Til maling - vannbasert eller oljebasert? Alkyd?
    Er stearinlys fy-fy?
    Til bygging av hus - tre eller mur/betong?
    Stekeovn, komfyr og kjøl/frys - gass eller elektrisitet?
    Brukte kjøleskap - er det bra da? Skummel kjøleveske og mye energitap.
    Fyre i ovenen eller skru på panelovnen?
    Asfalt eller brostein i oppkjørselen?
    Sukkerholdig eller kunstig sukret brus i kjøleskapet? Hva gjør det kunstige sukkeret med miljøet?


    Innsendt av: Gisle Havstein
Oppvaskmaskin bruker faktisk mindre energi enn håndvask. Dette selv om man tar hensyn til energi gått med på å lage maskinen. Det betinger selvsagt at man fyller den opp skikkelig.

Vi har masse vann i norge, men selv kaldtvann trenger energi til å bli renset og fraktet rundt. Så svaret blir jo mindre jo bedre.

Skinn eller stoff er nok mest en smakssak. Mye stoff er innsatt med kemikalier (eks. flammehemmere. Om man velger stoff så bør det være naturmaterial som ull eller bomull.

Tre eller linoleum er også smakssak. Husk på å sjekke at linoleum virkelig er det (laget av kork og linolje) og ikke er vinyl (som er et oljeprodukt som avgir avgasser). Jeg vil nok helst holde en knapp på tre, da det er deilig å gå på. Tre har også en god luftrensende effekt.

Maling, vannbasert. Ikke alkyd. Livos er best, en litt dyr men veldig drøy naturmaling laget av linolje.

Bedre å se inni et starinlys enn å se på tv. Eller slipper de ut co2 så dersom du brenner masse lys bør det luftes ut etterpå.

Til husbygging ville jeg holde en knapp på en kombinasjon av mur og tre. Mur for å lagre solvarme og tre for å gi et godt inneklima. Men ellers er tre best i forhold til klimagassutslipp.

I norge med vannkraft er elektrisitet best. Men koker man mat på gass brukes det nok mindre energi pr enhet, kommer ann på hvor effektiv komfyren er. Gass er fossil, vannkraft fornybar. Om vi ikke bruker for mye strøm har vi nok vannkraft her i norge.

Brukte kjøleskap kan være en løsning. Som hovedregel mener vi at man skal kjøpe brukt fremfor nytt. Men gamle kjøleskap kan være svært lite energieffektive og bråke mye.

Best å fyre i ovnen (med ved) i plassen for panelovenen.

Brostein er best. Naturstein (ikke betong)

Sky kunstig sukrede produkter. Aspertame er ikke bra for kroppen.

Lykke til.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html
 

Oppvarming
    Jeg har en gammel ovn (fra 50-tallet) med både mulighet til å fyre med parafin og ved. Hva er mest miljøvennlig å bruke?
    Innsendt av: Merete
Ved er bedre enn parafin. Dette har sammenheng med at vi anser ved for å være klimanøytral. Dvs. at så lenge det vokser opp mer skog enn man hogger ned vil all co2 frigitt under forbrenning bli bundet opp i ny skog som vokser. Klimagasser fra parafin derimot ble lagret under jordskorpen for mange hundre millioner år siden og er ment å skulle ligge der. Når vi nå frigjør dem får vi forsterket drivhuseffekt, noe som ikke er bra.

Derfor fyr med ved,og hogger du den selv vil den varme deg mange ganger.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html
 

Rikmannsprodukter
    Jeg vil gjerne være miljøvennlig men frykter at miljøprodukter vil bli så dyre at folk med middels til lave inntekter ikke ha råd. Hvorfor er det alltid sånn at det som er bra..sunne produkter og miljøvennlige produkter skal være dyrere enn det som skader både kropp og jord? Jeg skjønner ikke dette.
    Innsendt av: Morten tobias
En undersøkelse fra tyskland viste at selv om biodynamiske (økologisk) mat koster 30% mer, trengte man faktisk 15% mindre mat. Det har sammenheng med at man kjøper mindre vann (høyere tørrstoffinnhold) i økologisk mat og at den nok har høyere næringsinnhold. Således var prisforskjellen ikke så stor. Men jeg tror nok at i tiden fremover vil heller de produkter som belaster miljøet bli de som kommer til å koste mer. Vi får heie på at finansministeren tør skattlegge alle fyprodukter slik at de miljøvennlige faktisk blir de billigte å velge.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html


 

Kurs
    Hei,
    Vi er en familie på fire som gjerne vil lære om lure hverdagsløsninger ift et miljøvennlig liv. Bor i Oslo. Finnes det kurs vi kan gå på, for lære bedre hvordan leve et lurt liv, med tanke på den fine planeten vår?!
    Innsendt av: Line
Dere er hjertelig velkommen inn til Grønt inspirasjonssenter som ligger i Grensen 9B. Her vil dere finne oversikt over kurs som Grønn Hverdag har.

Lykke til.

Hilsen
Ingvald Erga
Miljørådgiver
Grønn Hverdag
www.gronnhverdag.no
http://ide.idebanken.no/idebank/Erga_gard.html
 

Tips til grønn boligbygging:

Tenk mindre. Du trenger færre materialer og bruker mindre energi på liten plass.

Sats på lavenergihus. Velg energibesparende løsninger: Bedre isolasjon, nye vinduer, sparedusj.

Bruk miljøsunne materialer: Isolasjon uten bromerte flammehemmere, miljøvennlig maling, ubehandlet treverk osv.

Massivtre. Ny form for trebruk. Gir fleksibel og enkel byggeprosess, og godt innklima.

Bruk bestandige materialer som varer lenge og kan repareres.

Kjøp brukt. Finn brukte byggematerialer på nettet (for eksempel www.finn.no) eller kontakt lokale byggefirmaer.

Prøv noe nytt. Kanskje solpaneler kan fungere bra på akkurat ditt hus?

Tenk globalt, kjøp lokalt. Lokale materialer, spare miljøet for transport og store CO2 utslipp.

Ferdighus? Velg en leverandør med lavenergihus eller med Svanemerket.

Unngå unødig avfall. Vær rasjonell når du kjøper materialer.

Hvis du skal kaste: kildesorter og kast farlig avfall på anviste steder.

Flere tips:

www.enova.no

www.byggemiljo.no

www.forbrukerportalen.no

www.gronnhverdag.no

www.loop.no

Tips til grønn oppussing:
Tenk først. Må du virkelig å pusse opp nå? Trenger du egentlig male, bytte gulv eller få ny tapet?

Hvis svaret er ja, bruk god tid og planlegg nøye. Da er sjansene størst for å få til en grønn oppussing.

Beregn materialmengden nøye. Unngå store restlagre. Det blir fort et avfallsproblem.

Bruk miljøvennlige og rettferdige produkter. For eksempel tre fra ikke-truede trearter, ubehandlet tre og miljømaling.

Vær merkebevisst. Se etter produkter med miljømerker som Svanen og Blomsten f.eks. Kjøkkenleverandøren Marbodal (www.marbodal.no) har flere kjøkken med svanemerke.

Kjøp brukt. Gjenbruk av byggematerialer og innredninger er alternativ til å kjøpe nytt.

Ikke kast brukbare ting. Lever til loppemarkeder eller selg dem.

Velg gulv som kan vaskes med tørre produkter og ikke trenger å poleres og oljes ofte.

Da sparer du miljøet for mange kjemikalier.

Still miljøkrav til fagfolk, f. eks firmaer som er miljøsertifisert som «Miljøfyrtårn».

Sats på kvalitet. Gode produkter som lever lenge, er det også godt for miljøet.

Velg energibesparende løsninger der du kan, f.eks. varmepumpe og sparedusj.

Lever avfallet på rett sted.

Flere tips:

www.gronnhverdag.no

www.sintef.no/byggforsk

www.byggemiljo.no

www.loop.no

Tips til grønn møblering
Først av alt: Tenk deg om. Trenger du virkelig flere møbler?

Kjøp brukt. Sjekk loppemarkeder, bruktbutikker og nettannonser.

Let eller spør etter miljømerkede møbler. Det finnes ikke så mange, men det er noen. Og det blir flere om folk begynner å etterspørre det.

Møbler av god kvalitet, varer lenge. Det er også et godt miljøvalg.

Tenkt lokalt. Kjøp lokale varer og spar miljø for forurensende transport og CO2-utslipp.

Unngå møbler av tropiske tresorter og vær forsiktig med impregnert tre.

Vær forsiktig med møbler av billige plater, særlig sponplater, som kan frigjøre formaldehyd, en svært irriterende gass.

Tepper, møbelstoffer kan være behandlet med biocider eller flammehemmere som er svært uheldig om de slipper ut i naturen. Sannsynligvis ikke bedre om de slipper ut avgasser i leiligheten din.

Unngå møbler med mange sammensatte materialer. Jo færre, jo lettere å resirkulere.


Miljømerkeguiden

De viktigste miljømerkene.:

Svanemerket
Det offisielle nordiske miljømerket, og en frivillig ordning. Merket stiller miljøkrav til hele livssyklusen av produktene. Håndheves i Norge av stiftelsen Miljømerking som ligger under Barne- og likestillingsdepartementet. Kriteriene for godkjente produkter og tjenester blir stadig skjerpet. Flere tusen produkter er merket, eks. barnesjampo, bleier, sengetøy, møbler.

Blomsten
Det felles europeiske miljømerket. Opprettet av EU-kommisjonen, et tilsvarende merke som Svanen. Blomsten gjelder i hele Europa,og håndteres i Norge av stiftelsen Miljømerking. Finnes innenfor områder som barneklær, maling, tekstiler og hoteller.

Ø-merket
Det offisielle norske økologimerket. Viser at produktet ikke inneholder råvarer der det er brukt sprøytemidler under dyrking. Genmodifiserte organismer eller produkter av slike er ikke tillatt. Ordningen administreres av Debio, den norske godkjenningsordninger for økologisk produksjon. Merket er frivillig og finnes på en rekke matvarer, men også landbruksprodukter og tekstiler.

Energimerket
Obligatorisk merke i Europa, sier noe om hvor mye energi elektriske produkter bruker. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Påkrevd på kjøleskap, oppvaskmaskiner, tørketromler, lyskilder etc. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet for ordningen.

FSC-merket
Sertifisering for bærekraftig skogbruk. Stiller krav til at driften ikke fører til avskoging, hogsten foregår kontrollert og tar hensyn til lokalbefolkningen. Merket er frivillig og det mest troverdige for bærekraftig skogbruk. Det er likevel oppdaget store mangler når gjelder produkter fra tropisk regnskog, derfor anbefales det å unngå all tropisk trevirke enten de er FSC-merket eller ikke. Finnes på møbler, vinduer, papir etc.

Inneklimamerket
Dansk-norsk ordning som stiller krav til hvordan produktet påvirker inneklimaet. Ordningen administreres av Teknologisk Institutt i Danmark.

M1-merket
Finsk ordning som først og fremst stiller krav til avgassingen fra produktet. Alle produktene som er merket, er merket med M1, som er den strengeste.

(Kilde: Forbrukerrådet, Sintef/Byggforsk)

Publisert søndag 14.10.2007 kl. 14:01, oppdatert 16:24

Søk i skattelistene