ENGASJERT:Forfatteren G. Edward Griffin er kjent for sitt engasjement mot legemiddelindustriens makt.

FAKTA

DETTE ER TEORIEN:

Vitamin B 17 har en spesiell sammensetning: Den består av to deler glukose (sukker), en del benzaldehyde, og en del cyanid.
Cyanid (blåsyre)kan være giftig og dødelig i for store mengder, men låst inne i B17 er det i følge Griffin ufarlig. 

Bare èn substans kan låse opp B17-molekylet og utløse cyaniden. Det er et enzym som heter beta-glukosidase.
Når B17 kommer i kontakt med dette "åpnende" enzymet i nærhet av vann, løser det ikke bare ut cyaniden, men også benzaldehyde, som er giftig i seg selv.
Når disse to giftene virker sammen, blir de minst hundre ganger giftigere. 

Det snedige er at det åpnende enzymet ikke finnes i farlige mengder noen andre steder enn ved kreftcellene, hvor det finnes i rikelige mengder.
 Resultat: B 17 slipper løs giftene sine ved kreftcellene, og bare der.

For å beskytte resten av kroppen mot cyanid, har vi et ”beskyttende” enzym som finnes alle andre steder enn ved kreftcellene.
Dette enzymet nøytraliserer cyanid, og gjør det om til biprodukter som hevdes å være sunne og viktige for helsen vår.
 
Mer om B17 og kreftbehandling på  Fritt Helsevalgs nettsider  og  Eu-nettsiden om alternativ medisin -cam-cancer.org

Emneord

alternativ medisin

Onsdag lanserte han sin omstridte bok på norsk, med pressekonferanse i Oslo.

Professor i medievitenskap og kjent samfunnskritiker, G. Edward Griffin, mener det er grunn til å tro at vitamin B 17 spiller en viktig rolle i forhold til kreft, og at dette «supervitaminet» virker som en cellegift på kreftceller på grunn av innholdet av cyanid (blåsyre). I tillegg hevder tilhengerne at vitaminet ha en forebyggende virkning ellers i kroppen.

Kreft en mangelsykdom

Det var biokjemikeren Dr. Ernst T. Krebs som i 1952 klarte å isolere et vitamin han ga navnet B 17, også kalt laetril. Han hevdet at kreft, akkurat som skjørbuk og pellagra, ikke var forårsaket av en mystisk bakterie eller virus eller giftstoff, men var en mangelsykdom som skyldtes fraværet av et essensielt næringsstoff i det moderne menneskets kosthold.

Griffin skriver at i primitive kulturer der det spises mye mat med laetril,  er lavere forekomst av kreft.

Aprikoskjerner

Krebs identifiserte dette stoffet som en del av nitrilosid-familien, som finnes rikelig overalt.

Stoffet, vitamin B 17, finnes særlig i store mengder i bitre mandler, aprikoskjerner, slåpetorn, kirsebærsteiner, nektarin- og ferskensteiner, plommesteiner, eplekjerner, men også i diverse gresstyper, mais, linfrø,  hirse, durra og mange flere mattyper.

Upopulært i legemiddelindustrien

Flere har forsket på laetril - som vitaminet kalles i sammenheng med kreftbehandling - men metoden er blitt sterkt motarbeidet av både legemiddelindustri og av amerikanske helsemyndigheter, FDA.

Boka kom ut i USA første gang for 30 år siden, nå er den oppdatert. Hvert år reiser flere tusen amerikanere over grensa til Mexico for å få intravenøs - og tablettbehandling med laetril, fordi det er forbudt i USA.

Dr. Francisco Contreras, M.D., sier i sin bok 'The Hope of Living Cancer Free' at hans sykehus, Oasis of Hope i Mexico, har behandlet over 40 000 pasienter med laetril eller B17 som del av metabolsk kreftterapi, og hevder å ha svært gode resultater.

Ingen mirakelkur

- B17 er ingen mirakelkur mot kreft. Ingen høydose av B17 kan reparerere skadene etter kirurgi, cellegift og stråling, sier Griffin.

Han hevder endel kreftpasienter med langtkommen sykdom likevel kan ha nytte av det.

- Men jo tidligere behandlingen settes inn, jo bedre. Det er kreftpasientene som velger denne alternative terapeien tidlig i forløpet, og framfor cellegift og stråling, som har best resultater med B 17, sier han.

Det finnes lite studier å vise til, da det er gjort lite forskning med laetril. Siden vitaminet ikke kan patenteres er ingen interesserte i å sette store penger i slik forskning, hevder Griffin.

Tvilsom effekt

Professor Vinjar Fønnebø, direktør ved NAFKAM, Universitetet i Tromsø, sier at laetril-behandling er godt kjent og har vært benyttet av kreftpasienter i mange år.

- Men den forskningen som er gjort har ikke vist noe gjennombrudd. Det er også påvist noen tilfeller av bieffekter i form av forgiftning ved høye doser, sier Fønnebø til Dagbladet.no.

Mattilsynet advarer

Vitamin B 17 er lite kjent i Norge, og det er forbudt å selge som naturmiddel eller legemiddel, med den begrunnelse at det inneholder blåsyre.

Mattilsynet advarer mot å spise for mye aprikoskjerner.

Griffin hevder at seks til ti aprikoskjerner om dagen er sunt, og ikke vil gi bivirkninger hos friske mennesker.
Man kan kjøpe B 17-tilskudd på internett, lovlig, fra andre EU-land. Men det er ikke lov å selge over disk i Norge, ifølge Legemiddelverket.

Interessant

- Jeg har ikke selv erfaring med laetril, men jeg har kolleger som støtter kreftpasienter som bruker dette. Det finnes klinikker i utlandet som har spesialisert seg på laetril, sier lege Roald Strand ved Kilden Helse i Oslo.

Han benytter både skolemedisin og naturmedisin i sin praksis, og har skrevet forordet i den norske oversettelsen.

- Jeg mener absolutt at vitamin B 17 er en interessant behandlingsform- og teori.

Pasienter burde ha rett til å velge hva slags behandling de vil ha, og ikke bli frosset ut av det etablerte helsevesenet om de velger noe alternativt, slik mange opplever.

- Det er et faktum at ortodoks kreftbehandling - med cellegift og stråling, har begrenset effekt. Man burde derfor være åpen for mer skånsomme, alternative behandlingsformer, men mange av legene som forsvarer dette blir dessverre motarbeidet, sier Strand.

Klinikk i Spania
Han planlegger å ta i bruk laetril-behandling på en ny tverrfaglig helseklinikk som skal åpnes i det norske miljøet på den spanske solkysten. Vitamintilskuddet brukes endel i kreftbehandling i Spania, også i Tyskland.