ARPANET: En tidlig tegning fra 1969 av arpanet, forgjengeren til internett. Som hovedfagsstudent på UCLA var det Vint Cerf som skrev protokollen som gjorde det mulig for Sigma 7-datamaskinen ved UCLA (nederst) å kommunisere med de tre andre nodene i det første internettverket.

HISTORISK: Vint Cerf utfører historisk viktig arbeide på UCLA-universitetet, ca. 1973.

NERDEHUMOR: «I P on everything», står det på t-skjorta til Vint Cerf. En dobbeltbunnet referanse til viktigheten av IP-protokollen. (Faksimile)

FAKTA

•Vinton Gray Cerf, født 23. juni 1943.

•«Chief internet evangelist» i Google siden 2005.

•Regnes som en av internetts grunnleggere, etter at han sammen med Bob Kahn i 1973 skrev TCP/IP-protokollene som muliggjør all trafikk på nettet.

•Cerf er medgrunnlegger av Internet Society .

•Les mer om Vint Cerf hos Wikipedia

Den distingverte 64-åringen som sitter overfor meg i Googles lokaler i Oslo, med pertentlig velpleid hvitt skjegg og elegant, gråmønstret dress med vest, burgunder slips og matchende lommetørkle, burde vite hva han snakker om.

Cerf er nemlig mannen som, kanskje mer enn noen annen enkeltperson, kan sies å ha funnet opp internett.

Som informatikkstudent ved UCLA, universitetet i Los Angeles, California, på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, havnet Vinton Gray Cerf midt i utprøvingen av arpanet, nettverket som var forløperen til internett. Sammen med Bob Kahn skrev han de såkalte TCP/IP-protokollene, selv regelverket som muliggjør at datamaskiner i ulike nettverk verden over kan knyttes sammen til ett, globalt internett.

Nettevangelist
På det ene jakkelslaget til Cerf blinker en gullnål. Jeg spør ham hva det er.

- Å, den? Det er en nål jeg fikk av Bill Clinton i forbindelse med at jeg ble tildelt National Medal of Technology, sier Cerf med relativt slett skjult stolthet.

Siden 2005 har han vært «Chief Internet Evangelist» hos Google. På en snartur i Norge har han blant annet har vært i møte med Fornyingsdepartementet og eNorge-forum, fornyingsministerens rådgivende organ i IKT-politikken. I går holdt han foredrag under utdelingen av Rosingprisen 2007, uten å skape den helt store vekkelsesstemningen.

Frykter teleoperatørene
For til «evangelist» å være, snakker Cerf i relativt små bokstaver. Nettets far er vitenskapsmann, ikke selger. Men når temaet er trusselen mot nettets nøytralitet og grunnleggende virkemåte fra de store amerikanske kabel- og teleoperatørene og deres likesinnede i selskaper som vårt hjemlige Telenor, er Cerf sterk og klar:

- Jeg er veldig redd for denne utviklingen. Telekom- og bredbåndsoperatørene har en kabel-tv-basert forretningmodell. De vil dele opp nettet i kanaler og ta betalt for dem.

- Det såkalte «end to end»-prinsippet, at nettet er nøytralt og behandler alle pakker med informasjon likt, er helt grunnleggende for nettets virkemåte. Det er denne grunnleggende åpenheten i nettet som har skapt hele denne historisk unike innovasjonskulturen, hvor all nyskaping skjer i nettets utkanter, sier Cerf.

Med dette sender Cerf en indirekte hilsen både til Telenor, og til kulturminister Trond Giske og andre politikere som foreløpig ikke har funnet det nødvendig å gripe inn mot det mange tolker som en utvikling i retning av et todelt, kommersialisert internett i Norge.

Markedskreftene løser ikke problemene
Nettpionéren mener teknologien og markedskreftene alene ikke kan trygge nettets framtid:

- Det er mye som tyder på at det er feil, det mange amerikanere alltid har trodd; at fri konkurranse alene sikrer god nok kvalitet på tjenestene. Kapasiteten i dagens nett er begrenset, og resultatet er at forbrukerne diskrimineres av teleoperatører og bredbåndsleverandører.

- Jeg kan ikke se at de kommersielle incentivene er sterke nok for bredbåndsleverandørene til å bygge ut mer kapasitet. Derfor må de pålegges det gjennom regulering.

Cerf nevner som eksempel at det er kommet fram i USA at nettoperatører som Comcast, Verizon og AT&T struper nettkapasiteten til brukere som benytter fildelingsteknologien BitTorrent.

- Problematikken er selvsagt ikke svart/hvitt. Kapasiteten i nettverket er begrenset, men du kan ikke diskriminere enkelte tilbydere av informasjon, eller bestemme hvor kundene dine skal få gå. Et av problemene er jo at bredbåndsleverandørene selger mer kapasitet enn de har, akkurat som flyselskapene overbooker, sier Cerf.

Forslagene om lovregulering av nettnøytralitet i USA, som Dagbladet.no har omtalt ved flere anledninger, gikk ikke gjennom. Det var kanskje like bra, mener Cerf:

- Forslagene var ikke forbrukervennlige nok. Men nå er det bevegelse i saken igjen - heldigvis.

Følg med på Dagbladet.no i morgen for mer fra vårt eksklusive møte med faren til internett.