KRITISK:Professor Gõran Berglund mener vi trenger en ny vitenskapelig debatt om fettets virkning på helsa.

Emneord

fett hjertesykdom kosthold

Den svenske medisinprofessoren Göran Berglund slakter det vitenskapelige grunnlaget for "fett-fobien":

- Nyere forskning  støtter ikke teorien om at høyt inntak av fett i kosten er farlig. Derfor er det på tide at myndighetenes anbefalinger endres, sier Berglund til Dagbladet.no.

Sammen med to andre forskere, universitetslektoren Peter M. Nilsson og legen Margret Leosdottir - alle Lunds universitet/Malmö universitetssjukhus- har han gjennomgått den forskningen som ligger til grunn for dagens nordiske - og europeiske - kostholdsanbefalinger.

Rådene vi får er at totalinntaket av fett ikke bør være mer enn 25-35 prosent av energiinntaket, og at mettet fett og transfett ikke bør utgjøre mer enn 10 prosent.

Forskningsgruppen mener det ikke finnes vitenskapelig belegg for å opprettholde slike råd.

Ikke hjertefarlig

Nyere, store studier gir ikke hold for at det ikke er noen sammenheng mellom fettinntak og risiko for hjertesykdom - heller ikke når det gjelder mettet fett, som er regnet som det mest skadelige.

En av disse nyere studiene, publisert i år, er gjort i Malmø.

Ikke mer kreft

Et annet eksempel er en stor intervensjonsstudie gjort i forbindelse med den kjente Womens Health Initiative Dietary Modification Trial, publisert i JAMA i 2006.

Kvinnene som reduserte fettinntaket og heller økte karbohydratinntaket med korn/brød, grønnakerog frukt, ble ikke mindre utsatt for verken hjertesykdom, tykktarmskreft eller brystkreft.

Den dominerende oppfatningen i helsevesen og ellers i samfunnet er at mye fett, og særlig mettet, som dyrefett, er helseskadelig.

Det hovedsakelige underlaget for dette kommer ifølge Berglund opprinnelig fra den kjente Seven Countries-studien.

Den ble gjennomført på 1960-og 1970-tallet i Europa av en stor gruppe epidemiologer.

Her ble det konkludert med fettinntak hadde relevans til 96 prosent av alle hjerte-karsykdomsdødsfall hos de undersøkte middelaldrende mennene i syv ulike land. 

Usannsynlig

- Allerede her burde epidemiologer og og næringseksperter ha reagert på den usannsynlig høye forklaringsgraden, sier Berglund. Han har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om dette i det svenske legetidsskriftet, Läkertidningen.

En viktig lenke i beviskjeden er den påståtte sammenhengen mellom høyt fettinntak og høyt kolesterol. Men i store epidemiologiske studier har man ikke funnet noen slik sammenheng, påpeker professoren.

- Fettfattig best

Det svenske Livsmedelsverkets kommentar er at den neste revidering av kostholdsrådene bør skje på en mer åpen, transparent og systematisk måte for å sikre kvaliteten.

Også de norske ernæringsmyndighetene åpner for dette, men holder likevel på dagens anti-fett-linje:

- Det er kommet en rekke interessante epidemiologiske studier som viser at sammenhengen mellom inntak av forskjellige fettsyrer og hjerte- og karsykdommer er mer kompleks enn hva tidligere studier har vist.
Flere studier bekrefter anbefalingen om at det er gunstig å minske andelen mettet fett og øke andelen umettet fett i kosten, mens andre ikke gjør dette, sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet til Dagbladet.no.

Men hun mener de nye studiene ikke tilsier at myndighetene bør slutte å anbefale at man begrenser inntaket av mettede fettsyrer og transfettsyrer.

- Vi vil derfor fortsatt anbefale at man begrenser inntaket av fete meieri- og kjøttprodukter, som er de største kildene for mettet fett og transfett i gjennomsnittskosten, sier Haga Rimestad.

Dagens kostråd tilsier et høyt karbohydratinntak. Professor Goran Berglund har ingen bestemt oppfatning om hvor mye dette eventuelt bør begrenses:

Ikke enkelt
- Befolkningen går sakte opp i vekt, så derfor bør vi sannsynligvis minske kaloriinntaket. Men sammenhengen er ikke enkel. En studie av Leosdottir tyder på at de som lever lenge uten hjertesykdom, snarere har høyere energiinntak enn de som dør tidligere av hjerteinfarkt, sier  han.

Berglund tror også det er store individuelle forskjeller når det gjelder hva vi tåler av karbohydratter og annen energi.

Hans kommentar til at  verken norske eller svenske kostråd endres er:

- Det er ikke overraskende.  Slike myndigheter mangler ofte vitenskapelig kompetanse, og må dermed stole på de internasjonale anbefalingene, og som etter min mening ikke står på vitenskapelig god grunn.