Læreren Karin Bjørset Persen( 40)  fant ingen annen løsning enn å flytte og skaffe seg ny jobb. Familien måtte selge huset og forlate bygda de var så glad i, ta med seg barna og etablere seg på et nytt sted.

- Jeg måtte gjøre det for å berge helsa mi og ta vare på familien, sier Bjørset Persen til Dagbladet.no.

Hun har skrevet en bok - «Skyggeboksing - mobbing på arbeidsplassen.

Hun kaller det en overlevelsesbok, og som hun håper kan være nyttig for andre i samme situasjon.

Ble traume

I boka beskriver hun sin egen oppevelse av en mobbesak, hvordan den eskalerte fra en enkel konflikt til et traume, og hvordan arbeidsgiveren i stedet for å fjerne mobberen, lot saken utvikle seg videre.

- Det tok lang tid før jeg skjønte eller ville innrømme for meg selv at det som foregikk, var mobbing, skriver Bjørset Persen. Og fortsetter:

- Jeg ble ikke fysisk angrepet eller direkte diskriminert i form av å bli fratatt arbeidsoppgaver. I stedet kom det i lange perioder små drypp nærmest kontinuerlig, som ble avløst av rolige perioder, hvor jeg slappet av og var lettet over at det var over.

Beskyldninger

Men det var ikke over. Plutselig begynte snikskytingen igjen. Beskyldninger om å være dårlig til å samarbeide, om ikke å skjønne noe, om å være håpløs. Dette til tross for at Karin visste hun gjorde en god jobb som lærer.

Arbeidsmiljøet var i perioder betent, og mange i kollegiet følte det vanskelig å si hva de mente.

Spydde før jobb

Bjørset Persen skriver at hun ofte lå våken om natta og grudde seg til neste dag. Hun spydde gjerne før hun dro på jobb, og gråt veldig mye - men aldri på jobb. Her prøvde hun å holde hodet hevet og ikke vise hvor sårbar hun var. Det var vanskelig å fortelle kolleger hvordan hun hadde det, hun følte hun da var illojal mot sin overordede.

Hun tok derimot opp problemene med rektor direkte - på tomannshånd. Det bare forverret problemene.

Kalte det konflikt

Karin holdt ut i fire år før hun tok kontakt med oppvekstsjefen i kommunen. Det ble innkalt til møte der begge parter var med.

Her ble de bedt om å se sine egne bidrag i «konflikten», og Karin ble bedt om å skåne sine kolleger som tydelig merket misstemningen ved å fortelle dem at «rektor og jeg sliter litt på hverandre, men vi jobber med saken».

Mens Karin hevdet at det ikke var noen konflikt, men en mobbesak. Møtet førte ikke til noen endring i arbeidssituasjonen.

- Hjelpeapparat og arbeidsgivere har ofte ikke kompetanse eller vilje til å ta tak i de virkelige problemene. De kvier seg for å bruke ordet mobbing, det er lettere å snakke om konflikt eller dårlig kjemi, mener Bjørset Persen.

Bedriftshelsetjenesten

Først da hun tok kontakt med hovedtillitsvalgt i kommunen opplevde hun å bli tatt på alvor. Også bedriftshelsetjenesten ble koplet inn.

Denne laget en rapport som slo fast at det var fare for psykisk og fysisk helse hvis ikke arbeidsmiljøet på skolen ble bedret.

Karin hadde dokumentert episoder med mobbing og trakassering gjennom dagbok, brev og lapper med negativ språkbruk fra rektor.

Kolleger hadde bekreftet mange stygge episoder. Rektor måtte forlate sin lederstilling, men ikke skolen. Det løste ikke problemet for Karin å få henne som vanlig kollega. På små skoler kan man ikke velge hvem man vil samarbeide med.
 
Familien så flytting som den eneste løsningen.

- Hva er ditt råd til andre som blir mobbet?

- Å distansere seg, se at jobben ikke er alt her i livet. Og å skaffe seg allierte, si fra til overordete og tillitsvalgte før det er gått for lang tid. Hvis du venter, blir konflikten alvorligere og du selv blir mer og mer sårbar og handlingslammet, sier Karin Bjørset Persen.

I små miljøer kan det være nødvendig å trekke inn ekspertise utenfra, slik Arbeidstilsynet anbefaler.

 Det er også viktig å dokumentere alt som skjer, skrive det ned, samle bevis.

- Hvis ingenting annet nytter, må man bare komme seg vekk. Det føles urettferdig, men noen ganger er det best slik, både for en selv og familien, er Karins erfaring.

Hun stortrives på sin nye arbeidsplass, og ligger ikke lenger våken om natta.

Den tidligere rektoren ved skolen hvor Bjørset Persen arbeidet vil ikke kommentere boka.