(Dagbladet.no): Nylig omtalte Dagbladet.no EU-direktivet som i praksis vil innføre kontinuerlig elektronisk overvåkning av alle nordmenn. Det pålegger norske nett- og teleleverandører å langtidslagre detaljert informasjon om telefon- og nettbruken til samtlige borgere.

Saken har fått overraskende lite kritisk oppmerksomhet i mediene. Det er overraskende ikke minst fordi  direktivet innbærer et kraftig anslag mot kildevernet, en av hjørnesteinene i den frie pressens arbeidsmåte.

En av konsekvensene av det nye lov- eller regelverket er at det vil bli enklere for politi og etterretning å skaffe seg informasjon om hvilke telefonnumre mistenkte har ringt til og blitt oppringt fra. Dermed vil det også bli vanskeligere for pressen å beskytte sine kilder.

HVIS EN JOURNALIST har hatt telefonkontakt med en person eller et miljø i politiets søkelys, vil denne kontakten ligge lagret i teleoperatørens logger. Derfra vil politiet kunne nøste videre. Man skal ikke være veldig paranoid for å se for seg en situasjon der det også vil bli gitt tilgang til å undersøke hvem journalisten ellers kan ha hatt kontakt med i forbindelse med samme sak.

Hva hjelper det om journalist og redaktør er villige til å gå i fengsel for å beskytte sine kilder, hvis politiet med loven i hånd bare kan hente den samme informasjonen fra en nett- eller teleleverandør?

 I en kronikk i Dagbladet i allerede i desember i 2006 uttalte Datatilsynets direktør Georg Apenes at «norske journalister og redaktører flest later til å være av den oppfatningen at ethvert middel må aksepteres i samfunnets anstrengelser for å avsløre terrorister eller forebygge terror». Til Dagbladet.no sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynets tilsyns- og sikkerhetsavdeling at det er oppsiktsvekkende at ikke norske journalister og redaktører reagerer sterkere mot denne trusselen mot pressens arbeidsvilkår.

Det er fremdeles tid for pressens organisasjoner til å vise at de ikke stiller seg likegyldige.

DATALAGRINGSDIREKTIVET representerer en «amerikanisering» av rettssamfunnet i kjølvannet av terroraksjonene i USA, Madrid og London. Amerikanske borgere har allerede fått sin rettigheter kraftig innsnevret av The Patriot Act, og som Dagbladet.no kunne fortelle i går, jobber amerikanske etterretningsmyndigheter nå med et nytt direktiv som vil åpne for kontinuerlig overvåking av innholdet i all e-post, filoverføringer og nettsøk.

I «krigen mot terror» øver USA og EU vold mot flere av frihetsidealene den samme terroren ses som et anslag mot - deriblant altså helt grunnleggende rammebetingelser for den frie pressenes arbeid. Det er en ganske høy pris å betale for EØS-medlemskapet.