BRASIL ER ET land av kontraster. Det føles i utgangspunktet litt ekkelt å ta inn på et hotell med fem stjerner over døra, store SUV-er på parkeringsplassen, der du må gå forbi seks dresskledde vakter før du setter deg ned i en dyp lenestol foran resepsjonen og blir budt et glass champagne mens du sjekker inn.

Utenfor, i Brasils tredje største by, Salvador, lever folk i fattigdom i slummens favelaer ikke langt unna.

Samtidig er prisnivået i landet slik at du kan unne deg skikkelig luksus til en relativt billig penge, og du er i et land der det å investere i komfort kan ha noe for seg. Skikkelig aircondition, et bad der du kan få vasket deg godt og ikke minst: sikkerhet.

Convento do Carmo er et gammelt kloster fra det 17. århundre som nylig ble omgjort til luksushotell. Her får du barokk koloniarkitektur og historiske omgivelser.

RESEPSJONISTEN PÅ den andre siden av den lave disken snakker godt engelsk - noe som ikke er en selvfølge i Brasil. Hun svarer villig når vi spør om prisen på rommet. Vi har nemlig bestilt rom på nettet på forhånd, og fått en «special rate» på rett under tusenlappen for et dobbeltrom. Prislista på disken antyder en pris på nesten tre ganger så mye.

- Vi har tilbud på rom som bestilles på internett utenfor høysesongen, forklarer resepsjonisten.

- I januar og februar vil det være umulig å få denne prisen, sier hun.

Da er det nemlig karneval i byen, og alt av hoteller er stappfullt på forhånd.

ETTER Å HA BODD på mindre fancy steder, riktig nok til en brøkdel av prisen, er det fantastisk å komme innenfor de svale murene. Den småekle følelsen er lett å glemme når vi blir vist til rommene.

Du kan trygt si at dette ikke er noen munkeceller.

I skapet henger slåbroken og kritthvite Havaianas står klare på gulvet. Et lite fruktfat venter på skrivebordet, og senga bugner over av puter og dyner. Vi har to rom; det ene har utsikt over de fargerike fasadene i gamlebyen utenfor, det andre til et grått kjøpesenter på utsida av den tradisjonelle Pelourinho-bydelen.

En av oss har dermed god grunn til å sitte litt og skue utover, den andre kan med fordel lukke igjen de massive vindusskoddene og stenge heten ute.

OPPBYGGINGEN TIL et kloster passer godt også som hotell. I de brede gangene står dype lenestoler der man kan ligge og lese ei bok. Gårdsplassen i midten har blitt til et utendørsbasseng omkranset av store solsenger. Og her er det ikke noe plast, men tresenger - noen med himmeltak, med tjukke madrasser og håndklær i.

Baren ved siden av tiltrekker seg både gjester og fasjonable folk som ikke bor her.

Etter en kveld ute i det yrende gatelivet, er det deilig avslappende å komme tilbake til det stille klosteret. På rommene ligger nå nattøyet brettet i sløyfeformasjon, og noen har lagt igjen en sjokolade og en lapp med ønske om en god natt på puta.

Kanskje unødvendig, men veldig hyggelig.

LITT MINDRE HYGGELIG er det når det litt etter midnatt røskes i døra og krafses i nøkkelhullet. Utenfor står en mann som tror han bor på rommet.

Antakelig en misforståelse, for når vi sjekker ut dagen etter, har noen også satt en middag på ett av våre rom. Resepsjonistene beklager så mye, men vi får ikke tilbud om noen form for kompensasjon, noe som kanskje ville vært på sin plass etter såpass mye traumer og kluss.

Og noe som også kunne ha gitt dette hotellet en strøken sekser.