(Dagbladet.no): En fersk studie fra Sverige tyder på at insulin - som brukes av mange diabetes-pasienter - øker risikoen for slag og hjerteinfarkt. Studien er publisert i  European Heart Journal.

Da forskeren Linda Mellbin la fram resultatene på en hjertekongress i Stockholm i forrige uke vakte de betydelig oppsikt.

Ikke optimalt i dag

Møteleder Lars Rydén konkluderte med at man burde være åpne for at dagens behandling av diabetes 2 kanskje ikke er optimal, med de retningslinjer som gjelder.

Men at flere forskningsresultater er nødvendig før man kan slå fast noe sikkert.

Det er fra før vist at insulin kan gi vektøkning, noe som i seg selv er ugunstig for diabetikere. 

I dag brukes både metformin - som skal senke blodsukkeret - og  insulin, eventuelt begge deler i kombinasjon.

Den svenske studien viser at mens metformin hadde en beskyttende effekt, virket insulin motsatt:

Det så ut til å øke faren for både ikke-dødelig slag og hjerteinfarkt hos diabetes-2-pasientene som inngikk i studien.

Totalt sett, når forskerne så på  dødelighet av alle årsaker, kom det ikke fram noen forskjell på metformin-brukere og insulinbrukere.

Heller lavkarbo

- Men den aller beste, og bivirkningsfrie medisinen mot diabetes 2 er et lavkarbokosthold, sier indremedisiner Fedon Lindberg.

Han er ikke overrasket over de svenske resultatene, og håper dette kan bidra til større aksept for alternativer til medisiner, særlig insulin, også i Norge.

Han legger til at metformin tross alt er det beste medikamentvalget om man først skal bruke medisiner ved diabetes-2.

Men mange som er hardt rammet, og fortsetter å spise mye karbohydrater, må bruke insulin i tillegg.

Åpner for lavkarbo

Den amerikanske diabetesforeningen har nylig inkludert lavkarbo-kost som akseptabel behandlingsstrategi mot overvekt hos diabetes-pasienter, i følge blant andre Diabetes Care.

I Sverige ble nylig legen Annika Dahlquist «frikjent» av svenske helsemyndigheter etter å ha blitt anmeldt for «helsefarlige kostråd».

Hun anbefaler diabetes-pasienter å spise fet framfor mager mat, og minst mulig karbohydrater Mange vil da kunne slippe insulinsprøyter. 

Vil ikke endre

Det norske Diabetesforbundet vil ikke endre sine kostråd til diabetes-pasienter, skriver generalsekretær Bjørnar Allgot i en e-post til Dagbladet.no.

De vil forsette å anbefale mye karbohydrater.

- Når vi gir råd om kosthold er det tre viktige prinsipper som følges:

For det første må kostrådene være vitenskapelig dokumentert  - det vil si at det skal være mange og gode studier som tyder på at en bestemt kostendring gir en bestemt virkning.

For det andre må kosten som anbefales sikre inntak av riktig mengde næringsstoffer som vitaminer, mineraler, fett osv.

Må kunne leve med kosten

- Sist, men ikke minst, må kostholdet være mulig å leve med. Personer som har diabetes har risiko for komplikasjoner i hjerte/kar, nyrer, øyne, føtter og tenner. Kostholdet er en del av behandlingen og skal bidra til å redusere risikoen for disse komplikasjonene.

Allgot mener en diett med mye mettet fett, slik bl.a. Annika Dahlquist og den nye norske diabetesforeningen Kostreform anbefaler, er ugunstig i forhold til hjerte- og karsykdom.

Mens lavkarbo-forkjemperne hevder det ikke er vitenskapelig belegg for å hevde dette. Noe de fikk støtte for  hos svenske helsemyndigheter nylig.