I nettmøtet med Henne-journalisten Pernille Dysthe (46) advares det i sedvanlig stil mot internetts mannlige ulver på sexjakt. Hun utbroderer hvor frustrerende det digitale sjekkemarkedet oppleves for kvinner. Kun 0,1 prosent av mennene der inne var bra nok for henne, og problemet var at hun måtte kysse de 99,9 prosent resterende også. Så ille har dette vært, at 46-åringen nå har resignert tilbake til katta si. Fra sin skadeskutte sofaposisjon øser hun fra sitt visdomsbeger til Dagbladet.no's lesere som ønsker å finne den rette på nettet, men advarer mot avhengighetsfaren: - Får man mye positiv respons på seg selv, er det lett å bli drevet med, sier Pernille.

Hun er ikke den eneste. Hos de fleste kvinner - særlig de forbi sin første ungdom - slår denne lammelsen til etter at oppmerksomhetsrusen har dempet seg. De forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å finne drømmeprinsen - mannetilgangen på nett er jo enorm.

Gjennom mine bøker og debattinnlegg har jeg i noen år forfektet at kvinner har makta på kjønnsmarkedet. Og at vanlige menn er redusert til verdiløse og krypende niggere når det kommer til heterofil sjekking. Dette er ikke kontroversielt lenger, men likevel opplever ikke kvinnene denne overfloden av tilbud som et gode. Iallfall ikke i lengden. La meg forsøke å forklare hvorfor til Pernille og andre frustrerte nettfruer.

Når ei jente melder seg på kjønnsmarkedet som singel - på byen og særlig på nettet - blir hun bombardert av tilbud. Selv en kvinne som er utviklingshemmet, overvektig og rullestolbundet, vil oppleve at hennes seksualitet er mer ettertraktet enn en vanlig mann. Dette sjokket etterfølges ofte av en periode med mange sexpartnere. Kanskje har hun vært kjæreste i noen år, og vil gjøre sine erfaringer. Etter ei stund får hun lyst på en kjæreste. Dette viser seg ofte til kvinners store frustrasjon å være uendelig mye vanskeligere. De kan ha tre nye sexpartnere om dagen, men drømmeprinsen kommer aldri ridende.

Kvinner som Pernille tror det er fordi 99,9 prosent av alle menn ikke er bra nok for henne. La meg forslå en annen forklaring. Siden jeg ikke kjenner Pernille, skal jeg ikke påstå at det gjelder henne, men dette er en sår virkelighet som har gått opp for mange av mine venninner, og jeg vet det gjelder et stort antall kvinner.

Som naturlig er når du vasser i en overflod, så velger du ut det beste. Det vil si at når en kvinne logger seg på et nettsjekkested, får hun melding på melding på melding fra interesserte menn og velger seg de mest fristende. En vanlig mann vil møte en mur av taushet. Han må selv ta initiativet og gjøre seg fortjent til å få jentas svarmeldinger, messenger-adresse og kanskje et uforpliktende møte IRL.

Denne forskjellen i tilbud og etterspørsel mellom heterofile, gjør at de mest attraktive mennene stikker av med mesteparten av treffene og den uforpliktende sexen. Vanlige menn må nøye seg med de minst attraktive kvinnene, og i mye mindre omfang.

Menn flest får sjelden sex. Et lite sjekkedyktig - og ofte kynisk og umettelig - mindretall tar seg av den moroa.

Det vil si at single kvinner går ut med og har sex med de mest attraktive mennene, og mange misforstår sin egen attraktivitet. De tror det er slike menn de kan få som kjæreste. Det har gjort meg vondt å se venninner gå gjennom prosessen, som kan ta år, før de resignerer og slår seg til ro med en kosegutt som aldri har fått levd ut sine seksuelle drømmer, men som vil være kjæresten hennes fordi det tross alt er fint å være i forhold. Så lyver hun om fortida si for hun ønsker tross alt ikke at han skal bli sjalu på all moroa hun har hatt.

En slik manglende statuskongruens er svært smertefullt for mennesker. Det vil si at vi opplever at den høye statusen vi har på et felt, ikke lar seg oversette til et annet. Har du vært ute med heite menn i fem år, er det et nederlag å slå seg til ro med en du ikke ville skjenket et blikk året før.

Slik har det alltid vært på det heterofile kjønnsmarkedet. Det blir bare så mye mer forsterket og tydelig på nettet - forskjellene blir så groteske. Så ja, Pernille, det er klart man som kvinne blir smigret og bortimot avhengig av den enorme og positive oppmerksomheten som blir en til del i dette apesirkuset.

Og jeg forstår godt at du skulle ønske de mest drevne og heite mennene ville velge deg som kjæreste. Men det er kvinner med sine preferanser som skaper disse ulvene du er så redd.

Hadde kvinner valgt å være like aktive som menn på sjekkeren. Hadde kvinner valgt snille menn - også til sex. Hadde kvinner godtatt likestilling også på dette feltet hvor dere sitter med all makt.

Da hadde dere sluppet disse problemene som du utbroderer fra din posisjon som nyresignert nettguru. Hvis kvinner begynner med å endre sine preferanser for menn, vil antakelig frustrasjonen falle dramatisk på begge sider av kjønnsgjerdet.