- Brød- frokost blokkerer fettforbrenningen, sier ernæringsfysiolog.
DROPP KARBO: Ernæringsfysiolog dr. philos. Dag Viljen Poleszynski mener raske karbohydrater gjør mange overvektige.
Foto: Elisabeth Tollisen
DROPP FROKOST:Prossor Birger Svihus er mest opptatt av det totale energiinntaket, men advarer også mot alle karbohydratene.
Han hevdet blant annet at frokosten ikke er nødvendig for å sette i gang dagens forbrenning, slik TINE hevder i sine kampanjer.
Utspillet avstedkom voldsom debatt - og på nettmøtet fikk Svihus nærmere 160 spørsmål.
Spis når du er sulten
Ernæringsfysiolog dr. philos. Dag Viljen Poleszynski, fagredaktør i Mat&Helse, er enig med Svihus i at det er et unødvendig hysteri rundt frokosten:
- Fra et evolusjonært standpunkt bør dagens første måltid skje når man er sulten, og det bør bestå av gode kilder til fett og høyverdig protein, og ikke høyglykemisk mat, sier Poleszynski.
- Det oppstår heller ingen helsegevinst ved å spise hver tredje eller fjerde time. To-tre måltider per dag er bedre for de fleste, legger han til.
Blokkerer forbrenningen
Poleszynski hevder en «god» frokost slik TINE og myndighetene definerer den, blokkerer fettforbrenningen og gir en ufysiologisk høy stigning i blodsukkeret.
- Det er veldig uheldig å starte dagen med lett absorberbare karbohydratkilder som brød, syltetøy, lettmelk, geitost, osv.
Han forklarer at disse matvarene blokkerer fettforbrenningen fordi de øker insulinnivået, som igjen oppregulerer enzymet lipoprotein lipase i fettvevet - noe som gjør at fettet lagres.
Fett for alle?
Han mener det beste derfor er - om man er sulten - å spise en fet frokost, for eksempel med egg og bacon, fordi fett ikke påvirker insulinet.
- Det er vist gjennom uttallige studier at man får i seg nok vitaminer og mineraler gjennom et høyfettkosthold.
- Men alle er jo ikke diabetikere eller har insulinrestistens. Bør også andre holde seg unna vanlig frokost med brød og melk?
- Et slikt høykarbo-kosthold som TINE anbefaler, fører nettopp til at så mange utvikler overvekt, insulinresistens - og etterhvert sukkersyke. Mange andre faktorer spiller inn, som gener, graden av fysisk aktivitet, osv.
Men mange tåler ikke det moderne høyglykemiske kostholdet. Derimot tåler nesten alle å spise fettrikt, ifølge ernæringsfysiologen.
Må ikke blande
Men man bør ikke spise både fett og mye karbohydrater, for kombinasjonen fett og sukker fører til økt fettinnlagring ved at sukkeret «åpner portene» til lagringsplassene for fett, forklarer Poleszynski.
Han mener Svihus har rett i mye av det han hevder, men at han ikke har studert litteraturen rundt ketogene dietter godt nok.
Forskjell på kalorier
- Det er ikke så enkelt som Svihus hevder - at det er forholdet mellom inntak og forbruk av energi som teller i vektsammenheng. Det er forskjell på kalorier.
Noen stimulerer stoffskiftet, mens andre reduserer det. Forsøk viser at det er mulig å innta mange kalorier i form av fett, men likevel gå ned i vekt - dersom man holder karbohydratinntaket lavt.
- Fett kan også gjøre deg fet
- Det er interessant det Poleszynski sier, men er du er overvektig er det heller ingen grunn til å spise fett til frokost. Spiser du fett vil kroppen bruke fettet fra maten som energikilde istedenfor kroppsfett, og da forsvinner gevinsten av å la kroppen brenne kroppsfett om morgenen, kommenterer professor Birger Svihus.
Og legger til:
- Jeg er for øvrig enig med Poleszynski i at kombinasjonen fett og karbohydrater kan være ekstra uheldig, ikke minst fordi matvarer med både fett og karbohydrater kjennetegnes av høyt energiinnhold og lav mettende effekt - slik som kaker, mange brød, snacks, sjokolade osv.
Svihus tror at mange som holder seg til et såkalt høyfettkosthold i realiteten spiser mindre fett enn de tror, at proteininntaket er høyt, og at det daglige energiinntaket er lavere enn før.


AUD DALSEGG
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen