Ei lita jente slipper morens hånd og styrter inn i et fargerikt buskas. Det er en liten dal med store rododendronbusker i full blomst. Hele fargekartet i løpet av noen titalls meter. Og den lille jenta, Julia (4) fra Litauen, er i ekstase.

- Hver gang vi er i London reiser vi hit. Broren min jobber i England, så det blir noen turer. Det er så rolig her. Et sted hvor det er mulig å drømme seg bort, forteller moren.

Kew Garden er dronningens hage, selv om den ligger mange engelske mil fra sentrum og Buckingham Palace. Følg Themsen vestover, og like før bygrensa ligger Kew. En hyggelig forstad med koselige kafeer og jernbanestasjon. De første bygningene i hagen ble satt opp på midten av 1700-tallet. De nyeste er akkurat åpnet. Byggverket, en sti på stillas 15 meter over bakken, kostet nærmere 30 millioner kroner, og hensikten er at gjestene skal kunne se trærne fra toppen - ikke omvendt.

- Det er en helt annerledes opplevelse å se trærne fra høyden. Man får et annet perspektiv, både på trærne, hagen og dyrelivet, forklarer prosjektleder Tony Kirkham.

Hagegjengere vi har snakket med er enig. Spennende, og litt skummelt. Konstruksjonen er sikkert solid, men i tretopphøyde kjennes vinden sterkere.

I tillegg til den rene underholdningsverdien, håper botanikerne at den nye attraksjonen kan gi gjestene kunnskap om miljøeffekten ved grønne trær.

Mange av gjestene i Kew Garden er londonere. Og de fleste av dem har sine egne tradisjoner. Den botaniske hagen er et sted man vender tilbake til, forklarer Laurence McDermott og hennes datter Noemie.

De sitter ved andedammen og nyter medbrakt lunsj på en parkbenk. På samme måte som de har gjort siden datteren satt i barnevogn.

- Vi tar alltid denne turen om våren. Parken er en forskjellig opplevelse for hver årstid. Vi kom hit i dag fordi vi visste at blåklokkene spirer, sier Laurence.

- Og så er det alltid noe nytt. Det er en park som lever. Selv om vi har vært her mange ganger, finner vi et nytt sted, sier Noemie.

De to drivhusene er parkens store vinterattraksjon. Også om sommeren er de staselige. Spesielt palmehuset med den spennende formasjonen. Utvendig ser det ut som et slags slott. Innvendig er det som en oase, fuktig og grønt.

I over 200 år har gartnere og botanikere valfartet til Kew for å hente inspirasjon. Knapt noe sted i verden er det så mange forskjellige blomsterarter på et sted. Alle med et lite skilt ved siden av.

Noen av blomstene får eget vakthold av naturlige årsaker. Her er verdens mest kostbare blomst. Et palmetre fra 1846. Og Londons eneste lovlige opiumvalmue. Sistnevnte krevde en egen godkjenning fra innenriksdepartementet.

- Man kan velge å gå rundt for å lære, eller man kan bare drømme seg bort, sier Laurence.

Hun husker hvordan historien om en rømt papegøye fascinerte datteren i barndommen. Historien sto omtalt i avisa, og datteren mente at Kew Garden var det beste stedet å lete.

- Jeg hadde sett den tropiske hagen, forklarer Noemie.

De to gleder seg over at det fortsatt bare er lunsjtid. Før de skal hjem, skal de gå forbi den nye tretoppattraksjonen og videre til den japanske hagen.

- Det er mange turister her, spesielt om sommeren. Men parken er så stor at det alltid er mulig å finne et rolig hjørne, sier Laurence.

Dersom de minste ønsker mer fart,er lekesenteret stedet å oppsøke. En lekeplass med tema fra botanikken. Lærerikt, og spennende. Barna kan klatre i gigantiske lekeblomster, eller de kan rett og slett sette seg i sandkassa. For dem opptil fem år er dette et paradis.

Å finne et sted å sette seg ned kan være et problem i Londons grønne parker. Men ikke i Kew. I neste hundre år har parkens venner kjøpt benker når noen går bort. Og selv om hver enkelt benk ser ut som et minnesmerke, skal en ikke nøle med å sette seg ned. Ifølge guideboka har Kew over 400 benker. Perfekt for picnic.

Alternativet er selvsagt et av de fire spisestedene. Alle med miljøprofil, økologisk mat og drikke og rettferdig kaffe.