(Dagbladet.no): - Det er ett eller annet der, som folk ser og ikke kan forklare, det er jeg helt sikker på. Men hva det er, det vet jeg ikke, sier Asbjørn Storrusten, konsulent i arbeidsgruppa «Vatnet og sjøormen». 

Han snakker om Seljordormen, det mystiske dyret som skal gi kommunen drahjelp i kampen om turistene. Arbeidsgruppa ble satt sammen i fjor, som et ledd i Bygdeutviklingsprosjektet. Med ordfører Solveig Sundbø Abrahamsen i spissen, skal private og offentlige aktører sammen skape grobunn for turisme i området.

Etter flere år med småprosjekter er det nå på tide å iverksette varige tiltak, mener gruppa. Til Nationen sier rådmann Kristian Torp-Hansen at de vurderer å reise til Skottland for inspirasjon.

Tall fra 2006 viser at Loch Ness årlig tar imot 400 000 turister. De legger igjen rundt 300 millioner kroner i den lille byen. 

- Vi ser mot Loch Ness. Det skal være rundt 100 årsverk rundt denne innsjøen, som følge av «Nessie». Her i Seljord er det lik null. Man gjør utrolig lite her, og det er det vil vi gjøre noe med, sier Storrusten til Dagbladet.no. 

Flere hundre års historie
Historiene om sjøormen er mange. Helt siden 1700-tallet er det nedskrevet beretninger. Ifølge Seljord kommunes hjemmesider, er første skriftlige omtale fra 1750:

Gunleik Andersson Verpe fra Bø skulle ro et flyttelass fra Ulvenes til Nes. Da han var midt ute på vannet, dukket det opp en sjøorm som gikk til angrep på den ene av de to båtene hans, og veltet den.

Sagnet forteller ikke hvordan det gikk med Gunleik, men sjøormen dukker stadig opp i fortellinger fra området.

Nettstedet Mjøsormen har samlet informasjon om «Norges sjøormer», og presenterer en rekke fortellinger om Seljordormen. Her er blant annet en kvinne som rundt 1880 tok livet av det mange antok å være en unge av Seljordormen:

Gunhild Bjørge vasket tøy nede ved strandkanten på Bjørgesanden da hun fikk øye på et ytterst merkelig dyr. Dyret som kom kravlende opp av vannet, var vel en meter lang, og kvinna mente det ukjente dyret virket så utrivelig at hun resolutt klemte til det med banketreet. Det lille dyret ble delt i to. Bakenden gled ut i vannet igjen, men framparten ble liggende på stranda. Etter det kom mange for å kikke på det fremmedartede dyret. Det ble liggende der til det råtnet opp.

«Sjøormsesong»
Ifølge Storrusten er det jevnlige observasjoner. Og vi er nå inne i den han kaller «sjøormsesong». Været er godt, folk er mye ute, og vannet er rolig og klart. Den siste observasjonen som er kommet Storrusten for øret, var for noen uker siden.

- En kvinne kjørte langs vannet, og så noe som svømte der ute. Hun stanset bilen og fulgte det med øynene en stund, før det dukket under og forsvant. En elg eller lignende ville ikke dykket uten å komme opp igjen, sier Storrusten.

- Andre forteller at båten grunnstøter, og at det de treffer er langt mykere enn stein, sier han.

- Ønsker ingen tegninger
Ved Loch Ness har myten om sjøormen ført til en rekke representasjoner av sjøormen. «Nessie» er å se på postkort, på krus og tallerkener, og som figurer i vannkanten. I Seljord har denne typen markedsføring latt vente på seg.

- Vi hadde en «ormeøl» en gang, men det ble tatt ut av produksjon etter et år, sier Storrusten.

- Hvordan vi kommer til å løse dette med visualisering framover er usikkert, sier han, og forklarer at han personlig ikke ønsker seg noe representasjon av ormen.

- Vi vil at folk skal få forestille seg hvordan den ser ut på egen hånd. Det er jo det som er spennende, sier Storrusten.

Han har selv ikke sett spor av ormen, men er ikke i tvil om at det er ett eller annet der nede. Og om han hadde fått velge, ville mysteriet få leve evig.

- Jeg vet ikke om jeg vil vite det heller. Det er morsomt med myten, å kunne forestille seg hva det kan være. Hvis forskere fant noe, og konstaterte hva dette var, ville det blitt kjedelig, sier Storrusten.

Holder liv i «Nessie»
Det har vært mange forsøk på å finne sjøormen, som har blitt omtalt som skotske «Nessies» søskenbarn. I 1998 var Discovery channel i Seljord. De fant ikke sjøormen, men lagde en film om søket.

Trass enkelte internasjonale grupper som søker etter det ukjente, har Seljord langt igjen før de når en status som Loch Ness.

- Skottene er flinke til å holde liv i ormen. Seljord og Loch Ness er svært like, men i Loch Ness har de hatt en god og langvarig strategi for markedsføring, sier Harriet Slaaen, prosjektansvarlig for «Vatnet og sjøormen», til Dagbladet.no.

- Vi besøkte innsjøen i 1992, men det kan nok godt hende at vi tar en ny tur, sier Slaaen. 

Hun er født og oppvokst i Seljord, og husker godt den gangen familien så det de mente var sjøormen.

- Jeg var veldig liten, så jeg husker ikke akkurat synet av ormen, men jeg husker skrik og skrål. Familien så den fra verandaen, og folk tok båter ut for å finne den. Men den forsvant raskt, sier Slaaen.

Hun er ikke er i tvil om at det er noe annet og større en ørret og sik i Seljordvatnet.

- Vi tror hundre prosent på sjøormen. Med alle de som har sett den, og med tanke på at dette er ærlige folk, er det ikke tvil, sier Slaaen til Dagbladet.no.