OM VI HADDE STOLT på internett, så hadde vi aldri kommet oss til Quality Spa og Resort Kragerø. På hjemmesiden deres står det, for reservasjon kontakt booking - med etterfølgende e-postadresse. Vi har ennå ikke fått svar. Men det skal mer til for å stoppe oss, vi var lystne på litt spa og luksus i skjærgården, og reserverte et rom pr. telefon.

PÅ NETTET SER HOTELLET ut som et hyggelig, stilrent og ekstremt designorientert sted. Men vi var ikke forberedt på å bli møtt av et helt borettslag. Quality Spa og Resort består i tillegg til hotell med restaurant og spa-anlegg av leiligheter i privat eie, hyttefelt, golfbane og beach club.

Men vi var altså ute for å teste hotellet og dertil hørende fasiliteter. Dem fikk vi ikke mye informasjon om. Ved innsjekk ble det sagt «velkommen» og «for å komme til rommet må dere kjøre gjennom garasjen og til venstre». Ingenting om frokost, ingenting om spa-anlegget, ingenting om noen ting.

Men ønsket om litt luksus og pleie ble uansett rask kurert da selv vi fikk hentet ei prisliste - og fant ut at man måtte betale 700 kroner for en pedikyr!

DET VISER SEG AT ROMMET, i tillegg til «inn garasjen og til venstre», ligger opp fire smale trapper. Det er rimelig upraktisk når man har med seg barnevogn og krabbebarn, så vi går ned igjen i resepsjonen og spør om det er mulig med noe som er litt lettere tilgjengelig. Og om vi også kunne få barnesenga som var bestilt.

Vi fikk nytt rom - og seng skulle resepsjonisten personlig ordne umiddelbart. Sultne etter timene i bil fra Oslo, spør vi også om restauranten er åpen og det er den heldigvis.

Eller kanskje ikke. Oppe i restauranten ser servitøren, som fremdeles serverer mat, dumt på oss. Om det er mulig å spise? Nei, det tror han ikke. Etter å ha tenkt seg litt om finner han ut at han kan spørre på kjøkkenet, og kan så fortelle at de stengte en halv time tidligere.

- Men i resepsjonen sa de at det var åpent.

- Ja, da tok de jo feil da. Men det var visst et pizzasted nede på stranda. Kanskje de har åpent.

Da kom heldigvis en mer erfaren ilende til, og sier at vi gjerne kan sette oss ned - om vi holder oss til de enkle rettene.

- Du må alltid svare positivt, roper han smilende etter sin yngre kollega.

Vi bestiller to hamburgere, og er bare glad for å få mat i kroppen. Helt til regninga kommer. Nesten fem hundre kroner for to enkle burgere, et glass vin og en brus. Det må koste mye å få råvarene ut hit til Stabbestad. Og de på langbordet ved siden av kunne forsikre høylytt at de aldri ville komme tilbake - for dårligere mat hadde de ikke fått.

Men hotellet har i hvert fall et gjennomført prisnivå: Nede på stranda betalte vi over åtti kroner for to cappuccino fra en automat.

PÅ VÅRT NYE rom kan vi konstatere fravær av barneseng, men derimot sju-åtte golfbiler parkert rett utenfor vinduet. Det er forståelig at ikke alle kan få nyte utsikt, men vi må ha trukket et av de desidert dårligste kortene. Når vi også finner fullt av små hår og potetgull i dobbeltsenga, går vi nok en gang til resepsjonen. For fire hundre kroner kan vi bli oppgradert til utsikt - og halleluja for en oppgradering. Vi fikk faktisk ei hel leilighet, og selv om vi nok en gang måtte purre på barneseng, så er man langt mindre gretten når man gjør det mens man ser en fantastisk solnedgang fra terrassen.

LIKE FØR UTSJEKK neste dag går brannalarmen, men den ser ikke ut til å forstyrre noen. Litt seinere river en eller annen opp døra vår og stikker hodet inn, men forsvinner igjen uten å si et ord. Om de skulle sjekke om vi hadde forlatt rommet, så kunne de da i det minste ha sagt hei?

Utsjekk går tregt, og når køen er unnagjort får vi regning for det første rommet vi var på. Om ikke annet har vi noe å følge med på mens vi venter: Et par ved siden av klager på regninga. De hadde ringt for å bestille en weekendpakke, og hadde tydeligvis fått opplyst prisen for bare en person.

Nå er weekenden tilbakelagt - og regninga dobbelt så stor som forespeilet.

Å ha en slik diskusjon gående i resepsjonen over lengre tid gir heller ingen god stemning blant nye og gamle gjester, og det var med ønske om å komme oss fortest mulig vekk vi satte oss i bilen.