Mer import av risikomat årsaken. -
- Omgangssyke og influensa kan ofte være matsmitte uten at vi vet det. Så mye som 20 prosent av sykefraværet i Norge kan skyldes matsmitte, sier Einar Risvik, forskningsdirektør ved Matforsk.
Undersøkelser viser at 30 prosent av all matsmitte skjer i hjemmet.
De siste åra har antall smittede av de vanligste matbårne infeksjonene skutt i været. I 2007 registrerte Folkehelseinstituttet om 4485 tilfeller av infeksjoner forårsaket av Campylobacter og Salmonella, og dette var nesten tusen flere tilfeller enn hva det var i fem år tilbake i tid. I 2008 ser det ut til å bli en økning i antall smittede fra de to vanligste sykdommene som stammer fra maten vi spiser. En av årsakene til den økte smitten er slurv på kjøkkenet.
Bakteriebomber
Risvik peker på flere bakteriebomber vi omgir oss med:
- For det første er vi er veldig dårlige med håndhygienen. For det andre har vi oppvaskkluten: Man smører bakteriene utover i tynt lag istedenfor å vaske rent, forklarer Risvik.
- Matrester som ikke blir kjølt ned er grobunn for voksende bakterier, vi slurver for mye med vask av frukt, sier han.
- Det viktigste er å aldri bruke samme fjøl eller kniv til kjøtt og grønnsaker, eller til rå og varmebehandlede produkter. Enten må man vaske eller bytte redskap etter bruk. Mitt råd er å ha en hvit, grønn, blå, rød skjærefjøl for å skille mellom ulike typer kjøtt og grønnsaker, sier Risvik.
For godt i Norge
Risvik mener at vi i Norge er lite opptatt av matsmitte fordi vi ikke har opplevd noen reell fare for å bli syke. I andre land er man mye mer bevisst på hva man skal og ikke skal gjøre på kjøkkenet.
- I England griller man maten til alt er gjennomstekt, her i Norge tar vi gjerne en bit av pølsa for å sjekke om den er riktig stekt. I andre land vet man at det er bakterier på maten og tar forholdsregler, sier Risvik.
- Vi har ikke trengt kunnskap fordi vi har hatt det så bra, forklarer han.
Problemet vil oppstå når man importerer mer mat med større risker for smitte, men ikke endrer hygienisk atferd. Dessuten tilpasser bakteriene seg raskere nye vokseområder, slik at smitte opptrer på nye steder, hvor de ikke har vært før.
- Vi må begynne å lære oss bedre regler, med import oppstår større risiko for matsmitte. Kjøper man kylling på svenskegrensen kan man aldri være sikker på hva man får, svensk kylling kan være import fra Kina, sier Risvik.
Grillen er synderen
Antallet som blir matsmittet har steget helt siden 90-tallet. Mye kan tyde på at vi blir slappere og slappere med kjøkkenhygienen.
- Bestemor var nok flinkere enn oss til å passe på hygienen. Før var infeksjonssykdommer en trussel, mens i dag har vi antibiotika, og er kanskje mer slurvete, mener Line Vold seniorrådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Hver sommer når smittestatistikken toppen. Vold peker på at sommergrillingen kan være en smittebombe:
- Det er dårligere hygiene når vi griller. Kjøttet blir ikke ordentlig stekt, man slurver med bruk av redskaper. Far kan ha en del av skylda. Han er kanskje ikke like vant med matlaging, men står ofte for grillingen, sier Vold.
SYNDER: I sommermånedene øker matsmitten i Norge. Slurving med grillen er hovedsaken.
Foto: METTE MØLLER/ Dagbladet
-MÅ BLI BEDRE: Nordmenn har dårlige kjøkkenvaner, ifølge Einar Risvik, direktør i Matforsk.
Slurv på kjøkkenet
Risikosituasjoner på kjøkkenet
*Samme skjærebrett for rått kjøtt og salater.
*Sure, illeluktende kluter bør gi et varsku.
*Unnasluntring med håndvask.
*Hudyr på kjøkkenbenken - tenk på hva de kan ha i pelsen.
*Grilling - Samme fat til rått og grillet kjøtt. Det er ikke spesielt lurt.
Hvordan unngå smitte:
*Vask hendene.
*Bruk rene redskaper.
*God varme - eller rask nedkjøling.
*Hold varm mat varm og kald mat kald.
*Hold rå og ferdig mat fra hverandre.
Kilde: Solveig Langsrud og Therese Hagtvedt, Nofima Mat.
*Samme skjærebrett for rått kjøtt og salater.
*Sure, illeluktende kluter bør gi et varsku.
*Unnasluntring med håndvask.
*Hudyr på kjøkkenbenken - tenk på hva de kan ha i pelsen.
*Grilling - Samme fat til rått og grillet kjøtt. Det er ikke spesielt lurt.
Hvordan unngå smitte:
*Vask hendene.
*Bruk rene redskaper.
*God varme - eller rask nedkjøling.
*Hold varm mat varm og kald mat kald.
*Hold rå og ferdig mat fra hverandre.
Kilde: Solveig Langsrud og Therese Hagtvedt, Nofima Mat.
Undersøkelser viser at 30 prosent av all matsmitte skjer i hjemmet.
De siste åra har antall smittede av de vanligste matbårne infeksjonene skutt i været. I 2007 registrerte Folkehelseinstituttet om 4485 tilfeller av infeksjoner forårsaket av Campylobacter og Salmonella, og dette var nesten tusen flere tilfeller enn hva det var i fem år tilbake i tid. I 2008 ser det ut til å bli en økning i antall smittede fra de to vanligste sykdommene som stammer fra maten vi spiser. En av årsakene til den økte smitten er slurv på kjøkkenet.
Bakteriebomber
Risvik peker på flere bakteriebomber vi omgir oss med:
- For det første er vi er veldig dårlige med håndhygienen. For det andre har vi oppvaskkluten: Man smører bakteriene utover i tynt lag istedenfor å vaske rent, forklarer Risvik.
- Matrester som ikke blir kjølt ned er grobunn for voksende bakterier, vi slurver for mye med vask av frukt, sier han.
- Det viktigste er å aldri bruke samme fjøl eller kniv til kjøtt og grønnsaker, eller til rå og varmebehandlede produkter. Enten må man vaske eller bytte redskap etter bruk. Mitt råd er å ha en hvit, grønn, blå, rød skjærefjøl for å skille mellom ulike typer kjøtt og grønnsaker, sier Risvik.
For godt i Norge
Risvik mener at vi i Norge er lite opptatt av matsmitte fordi vi ikke har opplevd noen reell fare for å bli syke. I andre land er man mye mer bevisst på hva man skal og ikke skal gjøre på kjøkkenet.
- I England griller man maten til alt er gjennomstekt, her i Norge tar vi gjerne en bit av pølsa for å sjekke om den er riktig stekt. I andre land vet man at det er bakterier på maten og tar forholdsregler, sier Risvik.
- Vi har ikke trengt kunnskap fordi vi har hatt det så bra, forklarer han.
Problemet vil oppstå når man importerer mer mat med større risker for smitte, men ikke endrer hygienisk atferd. Dessuten tilpasser bakteriene seg raskere nye vokseområder, slik at smitte opptrer på nye steder, hvor de ikke har vært før.
- Vi må begynne å lære oss bedre regler, med import oppstår større risiko for matsmitte. Kjøper man kylling på svenskegrensen kan man aldri være sikker på hva man får, svensk kylling kan være import fra Kina, sier Risvik.
Grillen er synderen
Antallet som blir matsmittet har steget helt siden 90-tallet. Mye kan tyde på at vi blir slappere og slappere med kjøkkenhygienen.
- Bestemor var nok flinkere enn oss til å passe på hygienen. Før var infeksjonssykdommer en trussel, mens i dag har vi antibiotika, og er kanskje mer slurvete, mener Line Vold seniorrådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Hver sommer når smittestatistikken toppen. Vold peker på at sommergrillingen kan være en smittebombe:
- Det er dårligere hygiene når vi griller. Kjøttet blir ikke ordentlig stekt, man slurver med bruk av redskaper. Far kan ha en del av skylda. Han er kanskje ikke like vant med matlaging, men står ofte for grillingen, sier Vold.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen