BERLIN (Dagbladet.no): Vi hadde hørt en historie om restauranten uten navn, stedet hvor menyen stadig forandrer seg, hvor du får all den vinen du kan drikke og hvor regningen aldri kommer. En fabel, tenkte vi. En berlinerfantasi. Men vi tok fatt på turen like fullt, til området hvor den skulle ligge.

Og i overgangen mellom Prenzlauer Berg og Mitte, ved Zionskirchplatz, finner vi skatten. Den heter Frarosa.

Første del av fabelen stemmer nemlig ikke. Restauranten har et navn, den mangler bare skilt. Men resten av fortellingen er sann. Å, så sann.

Vinkjennere 
Inngangspenger koster to euro, eller rundt 16 kroner. Etter å ha slengt myntene i ei krukke, får vi et vinglass i hånden. Så er det bare å forsyne seg.

Det står en rekke rødviner langs baren, som alle på sitt vis passer dagens meny. Og i en stålbolle med is ligger hvitvin og rosé. Bak flaskene står en kelner med gode vinråd, men det er også lov å prøve seg fram på egen hånd. Her har man muligheten til å smake på alle vinene, til man finner den som passer best.

Og for dem som ikke vil ha alkohol, har de lokale safttyper. Alt til små, europeiske retter.

Menyen forandrer seg fra dag til dag, og en femretters middag gir oss smak av fisk, kjøtt og sesongens grønnsaker. La ikke femtallet skremme, det er små retter pent anrettet midt på tallerkenen. Og la heller ikke anretningen skremme. Også dette er gjort på avslappet vis. Her er det god mat uten snobberiet som ofte hører med.

• Har du en favorittrestaurant i Berlin? Send inn anbefalinger på Reisetips.no.

Som en kompis 
Maten serveres ved bordene, men på alt av drikke er det selvbetjening. Dermed får vi følelsen av å være på besøk hos venner. En kompis med et endeløst barskap og kokkeutdanning, vel å merke. Og verdens hippeste leilighet.

Frarosa har svak belysning og slitte, behagelige møbler i retro design. Fra dype sofaer kan gjester følge med på kokkenes arbeid, på et lerret som viser direktesending fra kjøkkenet. Og tegneserieaktige veggmalerier pryder de ellers så nakne veggene. De er akkurat så slitte at det ser lettvint og tilfeldig ut.

Det gjennomtenkte tilfeldige fortsetter ute, hvor gamle stoler står rundt slitte trebord. Illusjonen av lettvint og tilfeldig perfeksjon fortsetter hele kvelden igjennom, og når vi er mette, fornøyde og trette, slenger vi nok en gang penger i krukka.

Hvor mye? Akkurat det vi syns kvelden er verdt.