MEKTIG NATUR: Veien snor seg nedover fjellsiden og syklistene legger bak seg 3600 høydemeter.

LA PAZ-COROICO (Dagbladet): - Hvis dere hører på meg, og gjør som jeg sier, så får dere en flott dag, sier guide Dan Harmon fra turarrangøren Gravity.

- Men det er også en mulighet for at dette er deres siste sykkeltur.

Med seg på turen har briten blant annet tre nordmenn.

Tor Kåre Fisketjøn fra Bryne er i Bolivia for å besøke datteren Ida og hennes venninne Benedicte Tollaksen Aarbakke som jobber som frivillige for Misjonsalliansen. Nå er de på sin andre tur ned Dødsveien, en av verdens farligste veier. Og Ida er ikke reddere enn at hun tar med seg faren.

- Da jeg bestemte meg for å komme til Bolivia, var sykkelturen ned Dødsveien noe av det jeg ville være med på. Dette gleder jeg meg til, sier Tor Kåre Fisketjøn.

Og han er ikke redd for veien som snor seg 3600 høydemeter nedover fjellsiden. Selv om guiden Harmon måtte endre velkomsthilsenen i april.

Fisketjøn har respekt for veien. Og guiden prøver å skremme dem så godt han kan. Historiene om ulykker, skader og død kommer med jevne mellomrom.

Det er mange selskaper som tilbyr turer. Og ikke alle setter sikkerhet like høyt som Gravity. Dermed skjer det også ulykker. Også dødsulykker.

I grusen
To og en halv time senere ligger en engelsk kvinne i grusen. Over henne står guiden Harmon med førstehjelpsskrinet. Noen meter ute går skråningen bratt ned. Og langt ned.

«I survived The Death Road» - «Jeg overlevde Dødsveien». T-skjorter med denne påskriften kan kjøpes mange steder i hovedstaden La Paz.

En time fra Bolivias administrative hovedstad, ligger Camino de la muerte, Dødsveien på norsk.

Turen starter på 4700 meter høyde. Bolivias vinter er kald og klar, og denne junidagen viser gradestokken 0 grader klokka 9. En gruppe med turister klargjør utstyr og tester sykler. Så setter de utfor. 64 kilometer lang er turen. Fra 4700 meters høyde til 1100 meter over havet.

Men først skal det ofres sprit til Pachamama - moder jord. Og så en liten slurk for motet. Dette har vært rutine for alle som skal ned Dødsveien. Dessverre var det mange som ofret for lite til Pachamama og drakk for mye selv. Mange har drukket seg til mot for å kjøre turen med bil.

Første halvdel av sykkelturen går på den nye asfalterte veien. Så kommer selve Dødsveien. 32 kilometer med smal grusvei og stup flere hundre meter ned.

Mektig natur
Dødsveien er ikke lenger en dødsvei. I alle fall ikke på samme måte som før. I 2006 ble den nye veien fra La Paz ned mot jungelen åpnet. Det tok 15 år å prosjektere og 10 år å bygge veien. Fortsatt kjører noen få biler på den gamle veien. Men den er først og fremst blitt en sykkelvei.

Likevel må syklister fortsatt være oppmerksomme på biltrafikk. Og det er ikke alltid enkelt når veien blir smal og stupet går flere hundre meter rett ned. Og som om ikke det var nok - bilene på vei oppover kjører på venstresiden av veien i motsetning til resten av Bolivias høyrekjørte veier.
 
Det betyr at syklister må sykle på utsiden av bilene, eller stå stille og vente helt ytterst på stupet, mens kjøretøyene passerer nærmest fjellveggen.

Du trenger ikke være godt trent eller ha syklet offroad i mange år for å ta turen. Men du må kunne sykle, og være trygg på sykkelen.

- For noen uker siden hadde vi en kvinne med. Da vi skulle starte, fortalte hun at hun ikke kunne sykle. Vi prøvde å lære henne det på 20 minutter på toppen. Men hun endte i følgebussen. Du må kunne sykle for å være med, sier guide Harmon.

Halvveis på turen er de tre fra Bryne ved godt mot. Den eldste har syklet hele veien, mens de to yngste satt på med bussen i motbakkene. For det går ikke bare nedover. To tøffe motbakker kommer like før asfaltveien er slutt.

Verdens farligste
Så begynner Dødsveien, som siden 2005 er blitt omtalt som verdens farligste vei. Veien biter seg fast i fjellsiden. Både over og under er det flere hundre meter med bratt fjellside. Navnet lyver ikke. Den smale veien er til tider sprengt inn i fjellet, noe som gjør at enorme vertikale stup er klar til å svelge alle som havner for langt ute på kanten.

Er du uforsiktig eller kanskje bare uheldig, er det slutt. Det skjer også.

- Det er en vei, ikke en smal sti. Du skal være svært uheldig for at noe alvorlig skal skje. Det kan også skje på sykkelturer i Norge, sier brynemannen.

For det er som bilvei strekningen var verdens farligste vei. Steinkors i veikanten forteller at mange har kjørt utfor og omkommet. De siste årene mistet nærmere 300 mennesker livet hvert år på denne veien. I dalbunnen ligger fortsatt rustne bilrester som vitner om ulykkene. En bil eller buss kjørte i gjennomsnitt utfor annenhver uke.

Uten sikkerhetsnett
Sykkelturen er ikke ekstremsport. Det er en flott tur på en ok vei. Men konsekvensene kan bli fatale hvis en sykler for fort i en sving eller sklir utfor veien.

- I ekstremsport er du ofte festet i noe, som fallskjerm eller fjellklatring. Her er du ikke det. Sykling på Dødsveien har ingen sikkerhetsnett, sier guiden.

Turen går nedover bratte bakker. Noen steder minner veien om en norsk skogsvei. Andre steder er det umulig å forstå hvordan de har klart å banke ut den tre meter breie veien i fjellveggen. Rett opp. Og rett ned.

Temperaturen stiger. Om morgenen på 4700 meter var det kaldt. Men turen går mot jungelen, og den varme luften kommer opp fra dalen.

- Jeg hadde store forventninger. Og de ble innfridd. Dette er noe av det kjekkeste jeg har vært med på. Og jeg var ikke redd. Denne turen var en fantastisk naturopplevelse, sier Fisketjøn.

Og alle kom ned. Og bare den ene skaden.

Falt utenfor
Like bra gikk det ikke i april. En 56 år gammel mann fra USA var med Gravity. I nedre del av ruten hørte to syklister mannen skrike. De snudde seg, og så mannen forsvinnen ned fjellveggen. Ingen så hva som skjedde og hva som var årsaken til ulykken.

To av syklistene som var med var leger. De firte seg ned til mannen ved hjelp av tau. 50 meter nedenfor veien, på en fjellhylle, ble mannen funnet. Død.

Han var den tolvte turisten som døde på sykkelruten på ti år. Like etterpå døde også en brite.

- Vi gjør alt som er i vår makt for å ha god sikkerhet. Utfordringen er at et uhell kan få så fatale følger. Men det er også det som trekker folk til Dødsveien.