 |
Vidar Kvalshaug om bokslaktet
Velkommen til litteraturonsdag og nettmøte med forfatter og journalist Vidar Kvalshaug. I fjor debuterte Kvalshaug med «Ingen landevei tilbake», og ble omtalt som «meget lovende» i Aftenposten. Hans siste bok «Nesten som på film» vekket ikke behag hos kritikerne.
Her svarer Vidar Kvalshaug på spørsmål om slaktet, boken og forfatterskapet. Selv om den nå er ført til ende, kan du fortsatt lese samtalen mellom Vidar Kvalshaug og Dagbladet :på nettets nysgjerrige lesere...
...men først sier han farvel:
Takk for spørsmålene. Det var overraskende få sataniske spørsmål som gikk på barmøter, salg av elendige bruktbiler og manglende betaling av telefonabonnement. Synd, for der kunne dere virkelig kommet inn under huden på meg.
If the good Lord' s willin' and the creeks don' t rise...
Vidar Kvalshaug
Din debutroman "Ingen landevei tilbake" fikk gode kritikker av de fleste, bortsett fra Brigt Jensen i Dagbladet.
Den siste boka di ble slaktet av et samlet kritikerkorps, bortsett fra Øystein Rottem i Dagbladet. Hva forteller det deg om din arbeidsgivers linje i litteraturanmeldelsene?
Robert
To tilfeldigheter forteller meg ingenting. Jeg har aldri møtt noen av Dagbladets kritikere og omgås svært få litterære personer (bortsett fra et par som er romanfigurer uten å vite det). Kritikere skal (som de er i Dagbladet) holde til utenfor huset, gjerne på Korsika og i København.
Jeg synes karakturene du beskriver har en tendens til å bli en tanke overfladiske og fjerne. Hvorfor går du ikke dypere inn i personene, og lar oss bli bedre kjent med deres tanker og følelser?
Thor Inge Kirkholt
Monty Friedland har ingen dybde - han tør ikke ha det - og det er faktisk grunnen til at han er skildret som en grunn person.
«Nesten som på film» slår meg som både ganske kjedelig, og en tanke virkelighetsfjernt, forårsaket i stor del av språkbruken. Tror du romanen kunne blitt bedre likt med en mer «nøytralt» språk?
Thor Inge Kirkholt
Endelig et godt spørsmål. Jeg opplever at Nick Hornby fører dette «nøytrale» språket, og det fungerte glimrende i debuten hans. Ambjørnsen evner også å gjøre det, og trilogien hans blir hysterisk morsom. «Nesten som på film» er ei mørk bok om en wannabe som ikke har noe liv, og jeg forsøker å skrive den med tilstrekkelig mange overfaldiskheter, vitser og snurrige observasjoner til at hovedpersonen «avslører» seg selv.
Hva opplever du som den største forskjellen i livet ditt nå sammenlignet med livet ditt for 10 år siden da du jobbet i Nordmørsposten?
Vibeke
Jeg drar flere damer nå.
«Nesten som på film» blir nesten et speilbilde av min egen kjedelige hverdag. Kunne du ikke skrevet inn flere drap, eksplosjoner, flammer, drikking og slåssing?
Tique
Hvis romanen er et speilbilde på en fæl hverdag, har den trolig truffet noe. Jeg kunne sagt at det er nok flammer og eksplosjoner inni hovedpersonen, men tør ikke si det, hehe. Det blir litt Monty Friedland' sk.
En liten presisering: Jeg er ikke kulturjournalist som drømmer om den store romanen. Jeg har gitt ut to bøker og jobber hardt med en tredje.
Hva er Den Store Romanen? Den som gir deg penger i kassa - eller den som gir gode kritikker?
PS: Gunnar og Christian; siden dere har samme email-adresse, antar jeg at adopsjon er utenfor rekkevidde i mange år ennå.
Haltende (sitat fra en anmeldelse, journ.anmrk.) er i beste fall en god beskrivelse. Hva med å holde seg til Nå/Se & Hør?
Jeg forutsetter at du har lest boka. Du oppsøkte den aktivt, kanskje betalt 236 kroner? Bingo!
Du skal ikke undervurdere Se og Hørs misjon i samtida. Innenfor underholdningsjournalistikken finnes det gode og dårlige ting, og sett i det perspektivet bedrives det faktisk en del skrivekunst i det magasinet.
Synes du selv du var kreativ og nyskapende i ordbruken da du kom på uttrykket "nappe seg i gearstengene"???
Anne Marie Brusdal
Synes du selv du er kreativ og nyskapende når du tar en formulering fra en anmeldelse du har lest - uten å ha sett uttrykket brukt i en sammenheng?
Alt som blir tatt ut av sin sammenheng kan virke sprøtt.
Ville det ha blitt betre bøkar på den gamle manuelle skrivemaskinen din?
Mikkel Aanderaa
Njææææi, jeg er håpløs romantiker, men en håpløs romantiker med liten tid og kort lunte. Derfor funker PC best.
Men jeg elsker følelsen av å slåss med en enkelt bokstav, se den sverte av på papiret og kunne ta på bokstaven tre sekunder senere.
Når jeg skal skrive noe veldig konsentrert, hender det at jeg benytter skrivemaskin i en fire-fem linjers tid.
Hva synes du om forfattere som ikke liker bruk av komma...
N.N.
Komma er et verktøy.
Verktøy kan man velge å benytte seg av eller å ikke benytte seg av i det hele tatt.
Jeg synes sjelden ting om forfattere. Jeg mener heller ting om bøkene deres. Det burde også kritikerne gjøre.
Jeg har grunn til å tro at deler av innholdet i boken er selvopplevd av deg. Er boken en slags selvbiografi?
BrunO
Alle som skriver bruker fra sin egen erfaringsbakgrunn (med lettere eller tyngre omskrivninger). Alle som sier noe annet bløffer.
Hvordan har du grunn til å tro det, forresten? Er det du som er Hilde? .. Grete? Eller bor du i Solveien på Nordstrand ?
Hvordan føles det å ha en god penn, men ingenting å si?
Johannes
Hvordan føles det å ha internett og ingen andre ting å spørre om enn dette?
Men kva har du tenkt å gjere med desse fisefine kritikarane då, Vidar? Skal du gjelde dei, skal du tømme sukker i bensintankane deira eller skal du no lage ein nøkkelroman der du fortel alt om dei miserable, raudvinsstinkande liva dei lever der nede i rennesteinen sin? Eller skal du berre late som om kritikken ikkje betyr noko for deg (hugs at det er dumt å svare nei på dette spørsmålet, for hadde alle, pluss Øystein Rottem, jubla, så hadde Kvalshaugen site på pilskassa og lese alt det gjeve om att og om att heilt til han stupte)?
Lars Aarønæs
Kritikken betyr noe, men det eneste som irriterer meg denne gangen er at nesten samtlige kritikere har forvekslet bokas jeg-person med meg, og at de tillegger meg dårlige egenskaper som Monty Friedland skulle hatt. Uten sammenligning forøvrig, opplevde Ulf Lundell det samme med romanen «Jack». Noen år senere skrev han ei låt som het «Stakkars Jack».
Kritikerne skal få være i fred. Eneste måten å gi dem finger'n på er å levere noe de liker mye bedre neste gang.
Vi har sett hvordan du har hevdet at all norsk samtidslitteratur stinker (Solstad-'debatten'), gjort heller patetiske forsøk på gonzo-journalistikk (Aschehougs hagefest), slått bråkjekke vitser om dødsbudskap over radio i side 4-petiten, og satt deg til doms over folks boksamlinger i 'Bokettersynet'. Det er selvsagt stygt å sparke en som ligger nede, men etter å ha lest anmeldelsene av boken din tror jeg mange føler en viss skadefryd.
Hvordan føles det å få vite at du objektivt sett burde vært å finne på 'versting'-listen i spalten din? At hvis du har rett i at norsk samtidslitteratur sliter med å holde hodet over vannet, måtte man ha brukt ekkolodd for å finne deg?
Kan det tenkes at det er mer krevende å skrive romaner enn kjendisreportasjer og lettvinte kvikkheter og reklametekster?
Dag Wollebæk
1. Jeg har aldri sagt eller antydet at samtidslitteraturen stinker.
2. Ligger nede? Puss brillene dine.
3. Hva skal du ha på russekortet ditt?
Du har selv slaktet flere personer på trykk. Møter du deg selv i døra nå?
PS! Ellers er jeg en av mange representanter for folket som syns du har en glimrende penn. Kan slakten kanskje ha noe med at anmelderne rundt om er 45 år, finkulturelle og at livet kjeder livet av dem?
Øyvind Kristiansen
Den som aldri har møtt seg selv i døra har konsekvent gått i feil dører. Ikke alle anmeldere er 45 år denne gangen, men det virker som om noen skriver og tenker sånn og ønsker at de var det. Det er visstnok et par av dem som er i alderen "too old for girls, too young for women".
Kjartan Fløgstad har et sted sagt at slaktede bøker er langt mer interessante enn middelmådige. Fløgstad er over 45.
| | |
