Diktning og sannhet
I høst faller en ny skygge over det allerede svertede ryktet til Aksel Sandemose (1899- 1965). Jørgen Sandemose har skrevet en biografi om sin far. Fins det grenser for hvor usympatisk en forfatter kan framstå før vi slutter å lese bøkene?
hele saken

En sønns beretning om sin far
Stort løft for Sandemose

INTERVJU
Espen Haavardsholm forteller om mannen bak Janteloven.
Slik ble Aksel Sandemose forfatter:
- Som ung sjømann på en skonnert under første verdenskrig skrev han dagbok, fra havnene i blant annet Ibiza, Cadiz og Færøyene og fra tømmerhoggerleiren i det indre av Newfoundland, dit han rømte som 17-åring.
Sandemoses beste leseropplevelser:
- Han var nokså altetende, og nevner blant annet sjømannsforfattere som Marrayat og Joseph Conrad fra tidlig ungdom. Fra perioden da han forsøkte å bryte gjennom som boheminnflytter i København og skifter navn fra Axel Nielsen til Aksel Sandemose, nevner han folk som Johannes V. Jensen og Tom Kristensen.
Sandemoses litterære forbilder:
- Knut Hamsun, August Strindberg, Sigurd Hoel og Aasmund Olavsson Vinje er noen av de forbildene han framhever etter emigrasjonen fra Danmark til Norge i 1930, da han forandrer språk og skrivemåte, og blir mer opptatt av tilværelsens «nidinger» og tapere enn av «lykkemennene» og seierherrene.
Slik likte Sandemose å jobbe:
- Fra ungdommen av la Sandemose seg til et arbeidsmønster hvor han jobbet best om natten. Han var gjennom det meste av sitt liv periodedranker, men hadde tørrlagte perioder innimellom, og kunne være svært produktiv, både i sine våte og sine tørre perioder.
Og ellers...:
Hjembyen Nykøbing Mors våget ikke Sandemose å oppsøke på over et tiår etter at han skrev Jantebøkene sine – som i hjembyen ble oppfattet som rene nøkkelromaner; noe de både var og ikke var. Sandemose kunne være åpen og raus, men det han i romanen fra 1958 kalte for «Varulven» hadde også en sjølbiografisk side. Nøkkelen til å forstå hvorfor han ble et så skadet menneske som han ble, ligger i den tidlige delen av oppveksten hans, ser det ut til, i forholdet til storebrødrene og det han kalte «Jantes terror», og i det han opplevde til sjøs og i Newfoundland som 17-åring.
(Dagbladet.no 11.06.1998)
|
|
|
Navn:
Aksel Sandemose
(1899-1965)
Bosted:
Nykøbing Mors og Oslo
Yrke:
Forfatter
Biografi:
Aksel Sandemose hadde dansk far og norsk mor, og delte derfor sitt liv og forfatterskap mellom Danmark og Norge. Fram til 1930 bodde han i Danmark, der han debuterte med «Fortællinger fra Labrador» i 1923.
I 1939 flyttet han til Norge, og året etter kom hans første norske utgivelse, «En sjømann går i land». Etter den andre verdenskrig bosatte Sandemose seg i Kjørkelvik i Søndeled.
Jantelovens mest kjente paragraf, «Du skal ikke tro du er noe», er et velkjent begrep, uansett om man har lest «En flyktning krysser sitt spor» (1933) eller ikke.
|
Bibliografi:
Fortællinger fra Labrador (noveller) 1923
Storme ved Jævndøgn (noveller) 1924
Ungdomssynd (roman) 1924
Mænd fra Atlanten (roman) 1924
Klabautermannen (roman) 1927
Ross Dane (roman) 1928
En sjømann går i land (roman) 1931
Klabavtermannen. Fortælling fra Havet (roman) 1932
En flyktning krysser sitt spor (roman) 1933
Dødens agenter. Rustningsindustriens internasjonale (sakprosa) 1934
Fesjå (Nr. 1-4)
Efterskrift til «En flyktning krysser sitt spor» 1934-35
Reisen til New Zealand (Av Conrad Hansen, men bearbeidet og omskrevet av Aksel Sandemose) 1935
Vi pynter oss med horn (roman) 1936
Sandemose forteller (småstykker og dikt) 1937
Det stod en benk i haven (roman) 1937
Sandemose forteller (roman) 1937
Brudulje (roman) 1938
September (noveller) 1939
Fortellinger fra andre tider (roman) 1940
Syttende mai, av John Sanness og Bjarne Arnesen (Sandemose) 1942
Det svundne er en drøm (roman, etter svensk førsteutgave «Det gångna är en dröm» i 1944) 1946
Tjærehandleren (roman) 1945
Agnes min deilige sommerfugl (noveller) 1946
Alice Atkinson og hennes elskere (roman) 1949
Eventyret fra kong Rascall den syttendes tid om en palmegrønn øy (roman) 1950
Årstidene. Brev fra Kjørkelvik 1-13 (essays, hefter. Hefte 7-8, 9-10 og 11-12 er dobbelthefter) 1951-55
Rejsen til Kjørkelvik (tidligere trykt i Årstidene) 1954
En flyktning krysser sitt spor. Espen Arnakkes kommentarer til Janteloven (roman, revidert og noe utvidet utgave i forhold til 1933) 1955
Varulven (roman) 1958
Murene rundt Jeriko (biografi) 1960
Felicias bryllup (roman) 1961
To epistler. Møte med Arne Dybfest og Sigbjørn Obstfelder (tatt fra «Årstidene» 1952) 1961
Mytteriet på barken Zuidersee (roman, omarbeidet utgave av «Ungdomssynd») 1963
Det svundne er en drøm (roman) 1964
Dans, dans Roselill (noveller) 1965
|
|