Hvordan ble Alf Prøysen forfatter?
- Han var glad i å skrive alt som barn, og skrev blant annet små skuespill som ungene framførte. Da han gikk på fylkesskolen skrev han stiler for de andre elevene for betaling. Etter hvert begynte han å skrive dikt og fortellinger. I 1938 fikk han sine første dikt på trykk både i «Kooperatøren» og Nils Johan Ruds «Arbeidermagasinet» (som seinere skiftet navn til «Magasinet For Alle»). Den første fortellingen han hadde på trykk het «Skolissene» (Kooperatøren nr. 4, 1939), og i 1940 «Nytt liv» (Magasinet nr. 17, 1940). Han var opptatt av revy og fikk antatt noen viser hos Hansi Petri, som drev Dovrehallen i Oslo, men Dovrehallen brant under krigen, så det ble ikke noe mer ut av det.

Hva tror du var Prøysens beste leseropplevelse?
- Dette er et umulig spørsmål som det nok er flere svar på. Han likte godt å lese og hadde et stort bibliotek med all slags bøker. I «Det var da det og itte nå» forteller han noe om det han leste som barn. Han kunne lese før han begynte på skolen. Han forteller: «Den fysste romanen je les og virkelig syns je fekk no ut av, var «Drift» av Fredrik Parelius. Den gikk som føljetong i «Arbeidermagasinet», og det var mange som mente det var smusslitteratur. (...) «Arbeidermagasinet» hadde mange gode føljetonger, verdensberømte romaner, «Oljen» av Upton Sinclair og itte å forglømme «En amerikansk tragedie» av Theodore Dreiser.
I voksen alder vendte han stadig tilbake til Knut Hamsun, som han satte umåtelig høyt. Men han var også veldig glad i Selma Lagerlöf. Han hadde i det hele tatt evnen til å la seg begeistre over litteratur og gjorde stadig nye «funn». Jeg husker blant annet at han hadde lest Betty Smiths roman «Det vokser et tre i Brooklyn» og kom til meg med den og sa at den måtte jeg bare lese!

Hvem var Prøysens litterære forbilder?
- Når det gladt viser, var han glad i flere av de svenske, særlig Ruben Nilsson, men også Nils Ferlin og Evert Taube. For prosaen sto nok Hamsun i en særstilling, slik jeg husker det. Det han beundret hos Hamsun var både spåket og uttrykksformen, men også humoren i August-trilogien. Han leste mange svenske forfattere, som Selma Lagerlöf, Eivind Johnsson og Stig Dagerman. Danske Martin Andersen Nexøs romanserier om Ditte Menneskebarn gjorde også sterkt inntrykk.

Hvordan jobbet Prøysen?
- Han kunne ikke ha det for stille rundt seg. Da broren min og jeg var små, hadde han skrivepulten stående på samme rommet som vi hadde lekene våre. Han fikk først eget skriverom i 1963 da vi flyttet i nytt hus.
Han hadde faste leveringer til Arbeiderbladet hver uke (lørdagsstubben) og måtte være relativt disiplinert med å jobbe. Når han ikke var i byen (hos NRK eller andre oppdragsgivere) satt han stort sett og jobbet (med innlagte pauser for tur med bikkja, middagslaging eller annet). Ofte kunne han sitte utover natta og skrive også. Han hadde alltid mange ting han jobbet med samtidig, bl.a. nye viser til Søndagsposten i radio, Barnetimen for de minste, oversettelser (f.eks. Tidens Gullbøker), innsamling av gamle viser i Magasinet For Alle med mer.

Mer informasjon om Prøysen