Bakgrunn:
Diktene til Claes Gill fikk gode mottagelser og ble blant annet oversatt til 28 språk. Gills diktning representerer den retningen mange kaller sensymbolismen. Han brukte mye billedspråk, brøt med tidligere forestillinger om diktning, men beholdt det tradisjonelle formspråket (se modernismen).
Det var ikke bare som dikter han fikk oppmerksomhet. Gill gjorde seg også bemerket som oppleser i NRK, med en karakteristisk stemme. I filmen «Det brenner i natt» gjør han dessuten en stor prestasjon som, av mange blir husket som en av norsk filmhistories sterkeste rolletolkninger.