Til lykke med dagen, byråsjef!
Det er tid for å minnes en tidligere kollega i anledning av 190-årsjubileet for hans fødsel. Henrik Wergeland ble utnevnt til byråsjef i Finansdepartementet i 1840.
hele saken


INTERVJU
Wergeland-biograf og litteraturkritiker Yngvar Ustvedt forteller om Henrik Wergeland:
Hvordan ble Wergeland forfatter?
Da han var 9 år gammel stilte han med et par kofferter fulle av manus. Han var forfatter! Dikter ble han først ti år senere fordi han var så grenseløst fortvilt: den elskede ville ikke vite av ham, hun avskydde ham. Han ble grenseløst deprimert og sikker på at livet var forbi for hans vedkommende. Derfor forsøkte han også selv å ta det – men sank bare dypere inn i depresjonen som varte i måneder. Så var det at han begynte å dikte om sin ulykke – og det hjalp. «Jeg fant et emne passende å behandle – jeg grep det med interesse – og gjorde det med lyst». Diktningen ble redningen. Dette å ville gi «dikteriske fremstillinger av det høyere og sannere liv» – det var det som frelste ham fra underganger, og gjorde ham til dikter.
Hans største leseropplevelse.
Selv sier han det var Bibelen og Homer. Og Schiller og Oehlenschlager. Så kom Shakespeare inn i hans liv, og da var han solgt :alt annet ble matt og middelmådig. Shakespeare ble den eneste lesning gjennom lang tid – særlig Julius Cæsar, Macbeth og Romeo og Julie. Og lyrikken, ikke minst.
Hans litterære forbilder.
Essaias Tegner var nok et av de viktigste i hans ungdom ved siden av Shakespeare. Senere ble tyskeren Klopstock og dansken Johs. Ewald forbilder. Men Wergelands originalitet var så sterk at han vokste forbildene av seg etter hvert.
Hvordan likte han å jobbe?
Han arbeidet lidenskapelig med førsteutkastene når inspirasjonen var over ham. Oftest ute i den fri natur. Under store trær (som han elsket), ved en blomstereng, ved en perlende bekke eller på en øde fjellvidde. Men han trivdes også godt med å jobbe med dikt på kafe eller restaurant – da fikk han et så fraværende og fjernt utrykk at folk trodde han var syk.
Sine siste ( og beste ( dikt skrev han jo på sykeleiet. Men han likte selvsagt ikke dette oppholdsstedet. Han fortrakk å kreke seg bort til skrivebordet eller ut på altanen. Der rablet han ned utkastene til slike dikt som «Til Foraaret» og «Til min gyldenlak».
(Dagbladet.no 11.04.02)
|
|
|
Navn: Henrik Wergeland (1808-1845) Bosted: Eidsvoll og Kristiania Yrke: Forfatter, bibliotekar, riksarkivar og politisk aktivist Biografi: Henrik Wergeland ble født i Kristiansand, men tilbrakte mesteparten av sin barndom og ungdom på Eidsvoll, der hans far Nicolai var en sentral skikkelse i dannelsen av Norges egen grunnlov i 1814. Teolog-utdannelsen fikk han aldri praktisert, da han på grunn av sin «irregulære livsstil» ikke fikk noe presteembete. Senere ble han utnevnt til landets første riksarkivar. Wergeland mente at diktningen skulle tjene det faktum at Norge måtte bygges opp som selvstendig nasjon. Dikteren J.S. Welhaven var hans store motstander i dette spørsmålet. Wergeland arbeidet også som historiker, filosof, botaniker og folkeopplyser. De siste årene Wergeland levde var preget av at han hadde tuberkulose, og mange av hans mest gripende dikt er skrevet på dødsleiet. Dikteren ble bare 37 år gammel, men etterlot seg likevel over 70 verk. Kilde: Fidjestøl m.fl.: «Norsk litteratur i tusen år», Cappelen 1996.
|
Bibliografi: Digte. Første Ring (dikt) 1829Skabselsen, Mennesket og Messias (dikt) 1830For Almuen (folkeopplysning) 1830-32Om norsk Sprogreformasjon (essays) 1832Digte. Anden Ring (dikt) 1833Papagøjen (drama) 1835Barnemordersken (drama) 1835Poesier (dikt) 1838For Arbeidsklassen (folkeopplysning) 1839-45Jan van Huysums Blomsterstykke (dikt) 1840Vinterblommer i Børnekammeret (barnebok) 1840Norges Konstitutions Historie (historie) 1841-43Venetianerne (drama) 1843Den engelske Lods (dikt) 1844Jødinden (dikt) 1844Mennesket (dikt, omarbeidet utgave av Skabelsen…) 1845
|
|