tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkulturlitteratur
blink
film
musikk
litteratur
  forfattere
  anmeldelser
  første kapittel
  diktbasen
  diktkammeret
  diskutér!
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > litteratur > forfattere > forfatterside
 
Hauge, Olav H.
En biografi i Hauges ånd
Nøktern og redelig, men for lang bok om en stor dikter.
hele saken   

Vil fjerne myten om Hauge   
Litt for mye av det gode   

INTERVJU

Otto Hageberg er professor i nordisk litteratur. Han har presentert Hauge i portrettintervjuet: Olav H. Hauge - lesnad, liv og dikt i Norsk litterær årbok (1986). Her forteller han om forfatteren:


Hvordan ble Olav H. Hauge forfatter?
Hauge har fortalt at han fekk inspirasjon i skulen. Folkeskulelæraren bad dei øva seg i å lesa opp, og det likte han godt. I fjortenårsalderen las han Vinjes Storegut og var sterkt gripen av den; det var då han for alvor lærte seg å skriva på rim. Hauge gjekk lite på skule etter folkeskulen. Han var så dårleg i matematikk, fortel han, difor var han redd å gå på gymnaset, som han kunne få prøvd seg på. Det var ikkje lange vegen frå Ulvik, der han voks opp, til Voss, der det var landsgymnas frå 1916.

Hva tror du var forfatterens størte leseropplevelse?
Det var eit kulturmiljø i Ulvik. Hauge hadde ein onkel, Torfinn Syse, som var storlesar. Olav gjekk ofte dit, og der fann han bøker av Aasen, Vinje, Garborg og andre. Syse hadde også Garborgs omsetjing av Odysseen, og han hadde innbundne årgangar av bladet Fedraheimen. Ein annan ulviking som var velorientert og til hjelp for Olav H. Hauge i bokverda var bibliotekaren i bygda, Magnus Hakestad, som hadde budd mange år i Amerika. Han følgde med i utanlandsk litteratur og introduserte Hauge for t.d. Dickens, Cervantes, Victor Hugo og Martin Andersen Nexø. Særleg dei sto sistnemnde gjorde sterkt inntrykk på unge Olav.
Hauge hadde lettare for språk enn for matematikk. Tidleg tok han til å læra engelsk. Han vanka i prestegarden, og lærte vel litt av presten, som elles introduserte han for Dostojevskij. Ein onkel i Amerika sende heim Hints on writing poetry, dessutan ei diktsamling av Alfred Tennyson, og både det eine og det andre gjorde inntrykk.
Av forfattarar som elles særleg har gjort inntrykk på Hauge er Kristofer Uppdal og Tarjei Vesaas, det er Strindberg og Hölderlin, det er Brecht, og det er dei mange lyrikarane han har omsett til norsk.

Hvordan jobbet Hauge?
Hauge arbeidde i primærnæringa, først og fremst som fruktdyrkar. Han har sjølv fortalt at han ofte hadde med seg ein blyant og eitt eller anna å skriva på medan han var ute og arbeidde. Kom det ein idé, stogga han opp og skreiv det ned. Av og til vart det ståande slik, andre gonger måtte han fila det meir til.


ANMELDELSER
En biografi i Hauges ånd - «Mitt liv var draum. Ein biografi om Olav H. Hauge»
Litt for mye av det gode - «Dagbok 1924- 1994. I- V»

ARTIKLER OG INTERVJUER
Fra sykdom til mesterskap
Dagbøker i fem bind

EKSTERNE LINKER
En grubler og en gentleman
- Einar Økland og Nils-Øivind Haagensen snakker om Hauge



Navn:
Olav H. Hauge (1908-1994)
Bosted:
Ulvik i Hardanger
Yrke:
Forfatter
Bakgrunn:
Olav H. Hauge er fødd i Ulvik i 1908. Han debuterte i 1946 med samlinga «Glør i oska», 38 år gammal; han hadde altså hatt lang modningstid. Han hadde eit vart og inntrykksømt sinn, og det var mangt som gjekk inn på han. Han var psykisk labil i mange år, og hadde lange opphald på psykiatriske sjukehus frå han var ut i tjueårsalderen. Men han tok tidleg til å skriva; etter det han sjølv har fortalt, skreiv han sitt første dikt då han var tolv år.

Bibliografi:
• Dikt i samling. 2000
• Mange års røynsle med pil og boge (97 dikt i utvalg ved forfatteren) 2000
• Dagbok 1924-1994. 2000
• Det er den draumen. Dikt i utval ved Bodil Cappelen. 1998
• Olav H. Hauge og Bodil Cappelen (Brev 1970 - 1975) 1996
• Dikt i samling. 6. utgåva. 1994
• Dikt i samling. Ny og auka utgåve, 1993
• Mange års røynsle med pil og boge. Lydbok med to kassettar, 1992
• Frå Rimbaud til Celan. Nye dikt i umsetjing, 1991
• Mange års røynsle med pil og boge. Lydbok med to kassettar og ei 'minibok', 1988
• ABC. Ill. av Bodil Cappelen, 1986, 1987, 1995.
• Regnbogane. Dikt for barn og vaksne. Ill. av Wenche Øyen, 1983
• Dikt i umsetjing, 1982, 1992
• Hand grip hand i svevne. Umsetjingar, 1978
• Bertolt Brecht: Til ettertidi. Umsetjing. Ill. av Arne Bendik Sjur, 1978
• Syn oss åkeren din. Utval ved Jan Erik Vold, 1975
• Stephen Crane: Svarte ryttarar. Umsetjing, 1974
• Dikt i samling, 1972, 1980, 1981, 1985, 1993, 1994
• Spør vinden, 1971
• Utanlandske dikt, 1967
• Dropar i austavind, 1966
• Dikt i utval. Ved Ragnvald Skrede, 1964
• På ørnetuva, 1961, 1962
• Seint rodnar skog i djuvet, 1956
• Under bergfallet, 1951
• Glør i oska, 1946