tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkulturlitteratur
blink
film
musikk
litteratur
  forfattere
  anmeldelser
  første kapittel
  diktbasen
  diktkammeret
  diskutér!
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > litteratur > forfattere > forfatterside
 
Undset, Sigrid
Ny biografi om Undset
NRK-journalist Sigrun Slapgard skal skrive biografi om Sigrid Undset. Hun mener det er flere sider ved forfatteren som er oversett.
hele saken   

Skal fenge ungdommen   
Sigrid Undset og fascismen   

INTERVJU

Professor ved Universitetet i Oslo, Liv Bliksrud, har blant annet skrevet Undset-monografi i Gyldendals Ariadne-serie, og svarer her på spørsmålene fra Dagbladet :litteratur.

Slik ble Sigrid Undset forfatter:
- Sigrid Undset sier selv i NRK april 1947 at spørsmålet om hvorfor hun skrev er umulig å svare på. «For hvis jeg ikke hadde skrevet noe, så måtte jeg jo ha vært et helt annet menneske end jeg er – jeg kan ikke vite hvem. Skjønt, å være dikter er vel nettopp å være slik at en kan leve liv som ikke er ens egne (…) og forstå hvordan mennesker tenker og føler og reagerer hvis de har helt andre forutsetninger end ens egne. Det er nok det som litteraturhistorikerne kaller å ha skikkelsesdannende evne.».
Hun hadde først ingen planer om å bli forfatter, hun ville heller bli botaniker eller gartner. Dessuten malte hun mye, og hadde en stund lyst til å bli maler. Men fra hun var liten hadde hun glede av å dikte opp historier for søstrene sine. Historiene ble etterhvert arrangert som teaterstykker, som hun oppførte på selvlaget dukketeater.
Fra seksten års alder begynte hun å skrive om kveldene for sin fornøyelses skyld. «Og uvilkårlig opdaget jeg at dette å festne det luftige fantasispinnet på papiret, det var et arbeide, og det var et fengslende og fascinerende arbeide.». Hun oppdaget at det å skrive var «å leve mit eget liv og gjøre mit eget arbeide. Det var slik, enten jeg likte det eller ikke, - og det kom tider da jeg aldeles ikke likte å skrive. (…) Men jeg kunde ikke la være å skrive. Det var for mig den naturlige måten å reagere på overfor det jeg tænkte og oplevet og drømte om mennesker og forhold i verden omkring mig. Sån var det nå engang, og det var ikke noe jeg kunde gjøre ved det.».
Undsets beste leseropplevelser og litterære forbilder:
- Grundtvigs samling av danske folkeviser, de islandske ættesagaene, dansk romantikk og nyromantisk diktning var de største opplevelsene og inspirasjonskildene fra Norden. Ellers var det engelsk litteratur som fascinerte: Jane Austen, Charlotte og Emiliy Brontë, Keats og Shelley samt nyere engelsk litteratur, f.eks. G.K. Chesterton. I de historiske romanene kommer i tillegg mye annen litteratur, .eks. helgenvitae, liturgiske tekster, prekener, juridiske tekster (diplomer) osv.
Slik likte Undset å jobbe:
- Hun arbeidet fra hun var ung om natten, alene, mens hun drakk kaffe og røkte sigaretter. I de historiske romanene søkte hun konsulentbistand hos ekspertise i historie, norrøne tekster, teologi osv. når det var nødvendig.

ANMELDELSER
Fandens fruentimmer - «Dikterdronningen»
Ville Undset likt «Tolv år»? - «Tolv år»
Undsets kvinnesyn - «Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet»

ARTIKLER OG INTERVJUER
Ville Undset likt «Tolv år»?
Undsets kvinnesyn
Erotisk Undset får nytt liv
Fandens fruentimmer



Navn:
Sigrid Undset
(1882-1949)
Yrke:
Forfatter
Bosted:
Kristiania og Lillehammer
Biografi
Sigrid Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter: «Kransen», «Husfrue» og «Korset». Hun ble også innvilget diktergasje av Stortinget i 1922.
Undset ble født i Kallundborg i Danmark, men familien flyttet tidlig til Norge. Hennes lange yrkeskarriere ble innledet i Oslo, der hun arbeidet som kontordame. Hun sendte tidlig romanmanuskripter til Gyldendal, men direktør Peter Nansen nøyde seg ifølge litteraturhistorien med å svare: «Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke.»
Debuten «Fru Marta Oulie» var, tilfeldig eller ikke, en samtidsroman.
Priser:
Nobels litteraturpris 1928

Kilder:Fidjestøl m.fl.: «Norsk litteratur i tusen år», Cappelen 1996.

Bibliografi:
• Fru Marta Oulie (roman) 1907
• Den lykkelige alder (noveller) 1908
• Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (roman) 1909
• Ungdom (lyrikk) 1910
• Jenny (roman) 1911
• Fattige skjebner (noveller) 1912
• Vaaren (roman) 1914
• Fortællinger om kong Artur og ridderne av det
runde bord (historie) 1915
• Splinten av troldspeilet (roman) 1917
• De kloge jomfruer (noveller) 1918
• Et kvindesynspunkt (essays) 1919
• Kristin Lavransdatter (romantrilogi) 1920-22
• Olav Audunssøn i Hestviken (roman) 1925
• Olav Audunssøn og hans barn (roman) 1927
• Katholsk propaganda (essays) 1927
• Gymnadenia (roman) 1929
• Etapper (essays) 1929
• Den brændende busk (roman) 1930
• Hellig Olav, Norges konge (essays) 1930
• Ida Elisabeth (roman) 1932
• Etapper. Ny række (essays) 1933
• Elleve aar (selvbiografisk roman) 1934
• Den trofaste hustru (roman) 1936
• Norske helgener (historie) 1937
• Selvportretter og landskapsbileder (historie) 1938
• Madame Dorothea (roman) 1939
• «Klosterliv - På pilegrimsferd - Sognekirken»
(I «Norsk kulturhistorie II») 1939
• Tilbake til fremtiden (memoarer) 1945
• Lykkelige dager (memoarer) 1947
• Caterina av Siena (historie) 1951
• Artikler og taler fra krigstiden (essays) 1952
• Sten Steensen Blicher (kulturhistorie) 1957
• Sigurd og hans tapre venner (roman) 1965
• I grålysningen (roman) 1968
• Kjære Dea (brev) 1979
• Fred på jorden (noveller) 1992