Ny biografi om Undset
NRK-journalist Sigrun Slapgard skal skrive biografi om Sigrid Undset. Hun mener det er flere sider ved forfatteren som er oversett.
hele saken

Skal fenge ungdommen
Sigrid Undset og fascismen

INTERVJU
Professor ved Universitetet i Oslo, Liv Bliksrud, har blant annet skrevet Undset-monografi i Gyldendals Ariadne-serie, og svarer her på spørsmålene fra Dagbladet :litteratur.
Slik ble Sigrid Undset forfatter:
- Sigrid Undset sier selv i NRK april 1947 at spørsmålet om hvorfor hun skrev er umulig å svare på. «For hvis jeg ikke hadde skrevet noe, så måtte jeg jo ha vært et helt annet menneske end jeg er – jeg kan ikke vite hvem. Skjønt, å være dikter er vel nettopp å være slik at en kan leve liv som ikke er ens egne (…) og forstå hvordan mennesker tenker og føler og reagerer hvis de har helt andre forutsetninger end ens egne. Det er nok det som litteraturhistorikerne kaller å ha skikkelsesdannende evne.».
Hun hadde først ingen planer om å bli forfatter, hun ville heller bli botaniker eller gartner. Dessuten malte hun mye, og hadde en stund lyst til å bli maler. Men fra hun var liten hadde hun glede av å dikte opp historier for søstrene sine. Historiene ble etterhvert arrangert som teaterstykker, som hun oppførte på selvlaget dukketeater. Fra seksten års alder begynte hun å skrive om kveldene for sin fornøyelses skyld. «Og uvilkårlig opdaget jeg at dette å festne det luftige fantasispinnet på papiret, det var et arbeide, og det var et fengslende og fascinerende arbeide.». Hun oppdaget at det å skrive var «å leve mit eget liv og gjøre mit eget arbeide. Det var slik, enten jeg likte det eller ikke, - og det kom tider da jeg aldeles ikke likte å skrive. (…) Men jeg kunde ikke la være å skrive. Det var for mig den naturlige måten å reagere på overfor det jeg tænkte og oplevet og drømte om mennesker og forhold i verden omkring mig. Sån var det nå engang, og det var ikke noe jeg kunde gjøre ved det.».
Undsets beste leseropplevelser og litterære forbilder:
- Grundtvigs samling av danske folkeviser, de islandske ættesagaene, dansk romantikk og nyromantisk diktning var de største opplevelsene og inspirasjonskildene fra Norden. Ellers var det engelsk litteratur som fascinerte: Jane Austen, Charlotte og Emiliy Brontë, Keats og Shelley samt nyere engelsk litteratur, f.eks. G.K. Chesterton. I de historiske romanene kommer i tillegg mye annen litteratur, .eks. helgenvitae, liturgiske tekster, prekener, juridiske tekster (diplomer) osv.
Slik likte Undset å jobbe:
- Hun arbeidet fra hun var ung om natten, alene, mens hun drakk kaffe og røkte sigaretter. I de historiske romanene søkte hun konsulentbistand hos ekspertise i historie, norrøne tekster, teologi osv. når det var nødvendig.
|
|
|
Navn:
Sigrid Undset
(1882-1949)
Yrke:
Forfatter
Bosted:
Kristiania og Lillehammer
Biografi
Sigrid Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter: «Kransen», «Husfrue» og «Korset». Hun ble også innvilget diktergasje av Stortinget i 1922. Undset ble født i Kallundborg i Danmark, men familien flyttet tidlig til Norge. Hennes lange yrkeskarriere ble innledet i Oslo, der hun arbeidet som kontordame. Hun sendte tidlig romanmanuskripter til Gyldendal, men direktør Peter Nansen nøyde seg ifølge litteraturhistorien med å svare: «Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke.» Debuten «Fru Marta Oulie» var, tilfeldig eller ikke, en samtidsroman.
Priser:
Nobels litteraturpris 1928
Kilder:Fidjestøl m.fl.: «Norsk litteratur i tusen år», Cappelen
1996.
|
Bibliografi:
• Fru Marta Oulie (roman) 1907
• Den lykkelige alder (noveller) 1908
• Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (roman) 1909
• Ungdom (lyrikk) 1910
• Jenny (roman) 1911
• Fattige skjebner (noveller) 1912
• Vaaren (roman) 1914
• Fortællinger om kong Artur og ridderne av det
runde bord (historie) 1915
• Splinten av troldspeilet (roman) 1917
• De kloge jomfruer (noveller) 1918
• Et kvindesynspunkt (essays) 1919
• Kristin Lavransdatter (romantrilogi) 1920-22
• Olav Audunssøn i Hestviken (roman) 1925
• Olav Audunssøn og hans barn (roman) 1927
• Katholsk propaganda (essays) 1927
• Gymnadenia (roman) 1929
• Etapper (essays) 1929
• Den brændende busk (roman) 1930
• Hellig Olav, Norges konge (essays) 1930
• Ida Elisabeth (roman) 1932
• Etapper. Ny række (essays) 1933
• Elleve aar (selvbiografisk roman) 1934
• Den trofaste hustru (roman) 1936
• Norske helgener (historie) 1937
• Selvportretter og landskapsbileder (historie) 1938
• Madame Dorothea (roman) 1939
• «Klosterliv - På pilegrimsferd - Sognekirken»
(I «Norsk kulturhistorie II») 1939
• Tilbake til fremtiden (memoarer) 1945
• Lykkelige dager (memoarer) 1947
• Caterina av Siena (historie) 1951
• Artikler og taler fra krigstiden (essays) 1952
• Sten Steensen Blicher (kulturhistorie) 1957
• Sigurd og hans tapre venner (roman) 1965
• I grålysningen (roman) 1968
• Kjære Dea (brev) 1979
• Fred på jorden (noveller) 1992
|
|