INTERVJU
Dagbladets litteraturkritiker Øystein Rottem forteller om forfatteren.
Hvordan ble Sigurd Hoel forfatter?
Sigurd Hoel var meget litterært interessert fra barnsben av, men han ble forfatter ved en tilfeldighet. Han vokste opp i en trang Østlands-bygd som sønn av en lærer og klokker. 15 år gammel dro han til hovedstaden for å gå på skole. Senere begynte han å studere realfag på Universitetet, der han blant annet satt i redaksjonen av studenttidsskriftet Minerva. En dag leste han i avisen at det var utlyst en nordisk novellekonkurranse. Han satte seg ned og skrev en novelle i løpet av en kveld og en natt, postet manuskriptet og glemte det hele, helt til han fikk et brev i posten hvor det sto at han hadde vunnet den norske prisen. Til historien hører det også med at han vant den nordiske prisen. Etter dette fikk Sigurd Hoel blod på tann.
Hva tror du var Sigurd Hoels beste leseropplevelse?
Som ung leste Hoel «Sult». Det var en besettende leseropplevelse, har han senere fortalt, og han forble en stor beundrer av Hamsuns forfatterskap gjennom hele sitt liv. Dostojevskij hørte også til hans store favoritter, likeledes den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg. Men som kritiker, konsulent og redaktør for Den gule serie var Hoel altetende, og han har uttalt seg entusiastisk om en hel rekke forfattere.
Hvem var Hoels litterære forbilder?
Foruten de som er nevnt ovenfor, kom især møtet med de amerikanske samtidsforfatterne til å spille en viktig rolle for hans forfatterskap, ikke minst Hemingway.
Hvordan foretrakk Hoel å arbeide?
Hoel var en uhyre arbeidssom mann. Størsteparten av sitt liv tilbrakte han bak skrivebordet, og han skrev og leste til alle døgnets tider. Men skulle han riktig få sving på en ny bok, måtte han reise vekk fra hovedstaden, til pensjonater og hytter i Østlandsområdet et eller annet sted - fra Kongsberg til Kongsvinger.