tirsdag 04.01.2011 www.start.no
kulturkulturlitteratur
blink
film
musikk
litteratur
  forfattere
  anmeldelser
  første kapittel
  diktbasen
  diktkammeret
  diskutér!
scene
tegneserie
tv og medier
kronikker

kultur - arkiv
Dagbladet.no
 nyheter
  · innenriks
  · utenriks
  · oppdatert 48t
 på din side
  · bil og trafikk
  · data og teknologi
  · helse/sex/samliv
  · trivsel
  · reise
  · økonomi/karriere
 sport
  · fotball
  · tippeligaen
  · premier league
  · spill og vinn
 kultur
  · film
  · litteratur
  · musikk
 fredag
  · hva skjer?
 kunnskap
 magasinet
  · vin


Blink
Vennetjeneste
Rett pris
Finn beste pris!
Noen som passer
...for meg.
Litt lettere
Vår nye vektklubb!
Pluss
db.no på mobil, tekstarkiv +++
Humor911
Historier, bilder og annen mailhumor
Pondus
... og flere tegneserier!
123 spill NY!
Gratis spill!
Meninger/Debatt
Rop ut!
Foto
Fotoalbum og bildebestilling
Weblogg
Dynamisk logg
i lomma mobil
Varsel, ringelyder, logoer +++
Været
Norge og verden
Sofaligaen
Taktisk fotballspill
Drømmelaget
Mitt drømmelag 2004. Bli med!
Manager'05
Premier League-spillet
TV-program
59 kanaler, SMS-varsel
Kino
Alle byer
Snakk
103103113199920 personer venter på deg
Trynefaktor
Stem på et tryne
Test deg selv
Helt uformelt
Nettmøter
Spør og få svar
Bildeserier
Bla i bilder fra hele verden!
Nettskolen
Nettet fra A til Å
Torget
Rubrikkannonser

Nettradio

Mer om nettradio

Andre tjenester
Siste 48t.
Overvåker
Nyheter på din hjemmeside
Lommeavis
WAP

Lagrede artikler



Dagens papiravis
Lørdag m/Magasinet


info
Redaktør:
Lars Helle

Korreksjoner
Tips og info
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

du er her: Dagbladet.no > kultur > litteratur > forfattere > forfatterside
 
Hoel, Sigurd

INTERVJU

Dagbladets litteraturkritiker Øystein Rottem forteller om forfatteren.

Hvordan ble Sigurd Hoel forfatter?
Sigurd Hoel var meget litterært interessert fra barnsben av, men han ble forfatter ved en tilfeldighet. Han vokste opp i en trang Østlands-bygd som sønn av en lærer og klokker. 15 år gammel dro han til hovedstaden for å gå på skole. Senere begynte han å studere realfag på Universitetet, der han blant annet satt i redaksjonen av studenttidsskriftet Minerva. En dag leste han i avisen at det var utlyst en nordisk novellekonkurranse. Han satte seg ned og skrev en novelle i løpet av en kveld og en natt, postet manuskriptet og glemte det hele, helt til han fikk et brev i posten hvor det sto at han hadde vunnet den norske prisen. Til historien hører det også med at han vant den nordiske prisen. Etter dette fikk Sigurd Hoel blod på tann.

Hva tror du var Sigurd Hoels beste leseropplevelse?
Som ung leste Hoel «Sult». Det var en besettende leseropplevelse, har han senere fortalt, og han forble en stor beundrer av Hamsuns forfatterskap gjennom hele sitt liv. Dostojevskij hørte også til hans store favoritter, likeledes den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg. Men som kritiker, konsulent og redaktør for Den gule serie var Hoel altetende, og han har uttalt seg entusiastisk om en hel rekke forfattere.

Hvem var Hoels litterære forbilder?
Foruten de som er nevnt ovenfor, kom især møtet med de amerikanske samtidsforfatterne til å spille en viktig rolle for hans forfatterskap, ikke minst Hemingway.

Hvordan foretrakk Hoel å arbeide?
Hoel var en uhyre arbeidssom mann. Størsteparten av sitt liv tilbrakte han bak skrivebordet, og han skrev og leste til alle døgnets tider. Men skulle han riktig få sving på en ny bok, måtte han reise vekk fra hovedstaden, til pensjonater og hytter i Østlandsområdet et eller annet sted - fra Kongsberg til Kongsvinger.



Sigurd Hoel ble født i Nord-Odal, og tok artium i Oslo. Han debuterte i 1922 med diktsamlingen «Veien vi gaar», og var blant de mest markante skikkelse i norsk litteratur i mellomkrigstiden.
I 1930-årene var Sigurd Hoel redaktør for «Den gule serie», en rekke internasjonale skjønnlitterære verker. Her viste Hoel en svært god teft for hva som skulle ende opp som klassiske bøker, blant annet utga han Franz Kafkas «Prosessen» i serien i 1933. Sammen med blant andre Arnulf Øverland og Helge Krog utgjorde han venstrefløyen i norsk kulturliv, også kalt kulturradikalerne.

Bibliografi:
  • Knut Hamsun (sjanger uviss, Norske studentersamfunds folkeskrifter) 1920
  • Veien vi gaar (noveller) 1922
  • Syvstjernen (roman) 1924
  • Syndere i sommersol (roman) 1927
  • Ingenting (roman) 1929
  • Mot muren (drama) 1930
  • Don Juan (drama m/Helge Krog) 1930
  • En dag i oktober (roman) 1931
  • Veien til verdens ende (roman) 1933
  • Fjorten dager før frostnettene (roman) 1935
  • Sesam Sesam (roman) 1938
  • Prinsessen på glassberget (noveller) 1939
  • 50 gule (artikler) 1939
  • Arvestålet (roman) 1941
  • Tanker i mørketid (essays) 1945
  • Møte ved milepælen (roman) 1947
  • Tanker fra mange tider (essays) 1948
  • Jeg er blitt glad i en annen (roman) 1951
  • Tanker mellom barken og veden (essays) 1952
  • Stevnemøte med glemte år (roman) 1954
  • Tanker om norsk diktning (essays) 1955
  • Ved foten av Babels tårn (roman) 1956
  • Trollringen (roman) 1958
  • De siste 51 gule (artikler) 1959
  • Kapitler om kjærlighet (utvalgte tekster) 1960
  • Ettertankter (essays og artikler i utvalg
    v/Leif Longum) 1980
  •