NISSEHUMOR: Kristian Ødegård er aktuell med jule-TV-serien «Nissene over skog og hei». Selv låste han seg inne i huset med finstasen på fra lillejulaften til første nyttårsdag da han var liten. Magien har avtatt med tida. - ?Men i år er det i hvert fall noen å lage jul for, sier den nybakte pappaen. Foto: Åse Holte / Dagbladet
NISSEHUMOR: Kristian Ødegård er aktuell med jule-TV-serien «Nissene over skog og hei». Selv låste han seg inne i huset med finstasen på fra lillejulaften til første nyttårsdag da han var liten. Magien har avtatt med tida. - ?Men i år er det i hvert fall noen å lage jul for, sier den nybakte pappaen. Foto: Åse Holte / DagbladetVis mer

- Jeg har sagt til meg selv at jeg bare må kutte ut alt foran kamera

Helst vil Kristian Ødegård være alene og pusle med sitt. Det er blitt vanskelig etter en liten unge og 24 uregjerlige nisser plutselig dukka opp.

- JEG HADDE HÅPET JEG HADDE tatt på meg dette kostymet for siste gang.

Kristian Ødegård (37) knepper vadmelsgenseren og plukker opp en overdimensjonert sleiv. Ti år er gått siden første gang vi så ham som stiv og seriøs programleder i realityparodien «Nissene på låven», den banebrytende TV-julekalenderen som katapulterte karrierene til humorister som Espen Eckbo, Atle Antonsen og Kristian selv.

Torsdag er det premiere på oppfølgeren, «Nissene over skog og hei». Denne gangen har Kristian reist land og strand rundt i beste «71 grader nord»-stil, sammen med deltakere av høyst variabel avstøpning - flere av dem kjent fra 2001. Opptakene til serien gikk i gang i februar, og siden da har Kristian vært omgitt av nisser, reinsdyr og snøscootere på daglig basis. Jul året rundt har vel vært stas?

- Det er en jobb, altså. En ganske vond jobb. 24 deltakere og så mye styr, så står du midt oppi det og skal fortelle hva hver enkelt skal gjøre og tidsskjemaet skal holdes og... Hver dag med oppdag har vært en kamp. Jeg er veldig glad det er over.

- Hva ville du heller ha gjort?

IKKE BARE MORO: - Hver dag med opptak har vært en kamp, sier Kristian Ødegård om TV-serien som starter på TV Norge 1. desember. Foto: Åse Holte / Dagbladet Vis mer

- Heller? Jeg ville ikke ha gjort noe annet.

DET HAR VÆRT VANSKELIG Å GÅ glipp av Kristian de siste årene. Vi har sett ham både på parketten og som programleder i «Skal vi danse», på «Gullfisken», på sykkeltur i Europa med Dag Otto Lauritzen og som nøttegeneral i romjula. Likevel er det ikke på den siden av kameraet han liker seg best.

Å sikre at utstemningene går sin gang er nemlig ikke det eneste Kristian gjør på «Nissene». Sammen med Espen Eckbo har han jobbet med idé, manus og regi, samt fungert som produsent og klipper. Det meste, egentlig.

- I en produksjon er det mange som gjør akkurat det de skal og så er de ferdige, men jeg vil gjerne ha en finger med i alle fasene. Om det så er på idéstadiet hvor man bare snakker eller om det gjelder å lage ferdig master til TV-kanalen.

Mye har han måttet lære underveis. Klipping, for eksempel, som han tilfeldigvis endte opp med under produksjonen av første sesong.

JULENØTTER: Kristian Ødegård i 2005 sammen med Espen Eckbo og den svenske komikeren Robert Gustafsson. De tre lagde "Julenøtter" på TV2. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Vi fikk så dårlig tid at jeg måtte lære meg og klippe der og da. Men jeg hadde ikke filla peiling på noe som helst.

DA KOM DEN GODT MED, denne spesielle evnen venner og kolleger gjerne trekker frem når de skal beskrive Kristian: Han kan fordype seg i de mest perifere emner og ikke gi seg før han behersker dem som en proff. Litt nerd, om du vil. Dette kan slå ut i alt fra den gangen han tegna alle verdens flagg og landomriss som barn til våkenettene med flysimulatoren for noen år tilbake. Du har også den gangen han fikk for seg at han skulle lære seg nederlandsk på fritiden, et språk han har veldig lite bruk for. Det stopper sjelden der. Gjerne drar han den enda lengre også:

- Interessen for sykling er én ting - men samtidig lærte jeg meg databaseprogramspråk for å kunne legge inn all mulig statistikk på alle verdens syklister. Da kan jeg se på et ritt og trykke for eksempel «77», og SVOSJ. Så kommer alt opp, ikke sant.

En slik grad av oppofrelse går, naturlig nok, ut over både sosiale og administrative ansvarsområder. Da snur egenskapen til å bli en av hans verste, et trekk han jobber med å legge av seg.

- Jeg kan, i hvert fall tidvis, bli helt borte for folk. Plutselig svarer jeg ikke på meldinger på to måneder. Jeg går veldig inn i det jeg mener betyr noe, mens det jeg ikke bryr meg like mye om gir jeg litt for faen i. Det være seg ubetalte regninger eller å kjøre med feil oblat på bilen i et års tid. Jeg ble avskiltet for to uker siden, men jeg tenker sånn, du dør jo ikke, det er bare snakk om en liten tur til Biltilsynet. Det går fint.

SEIER: Kristian Ødegård og Alexandra Kakurina vant finalen i Skal Vi Danse i 2006. Foto: Adrian Øhrn Johansen/Dagbladet Vis mer

MANGE HAR FÅTT FØLE Kristians fravær, som alltid har vært glad i å være alene og styre med sitt. Jo mer tid han har for seg selv, jo bedre har han det.

- Jeg har det egentlig best når det er midt på natta, jeg er helt alene og ikke noe annet skjer. Mens andre kanskje kjeder seg alene, har jeg et skrikende behov for å være alene, sier han.

- Tid for seg selv får man ikke mye av når man blir familiemann. Det trodde jeg kanskje ikke at jeg skulle bli.

Ullevål sykehus, 3. desember 2010: Svetteperlene faller fra panna til en fødende Henriette. Hun er to uker over termin. Hånden hennes klamrer seg til Kristians. Oppmerksomheten hans er viet den andre hånda, der han holder mobilen.

I ettertid går han med på at han kan ha blitt oppfattet som mentalt fraværende. Det stemmer ikke. Han måtte jo notere.

STO HVERANDRE NÆR: - Egentlig har jeg ikke skjønt at hun er borte ennå, det er fortsatt helt rart. Jeg tar meg i å tenke at jeg må ringe og fortelle henne ting. Det ligger så i ryggmargen, sier Kristian om moren Mette, som alltid var med på "Skal vi danse", men døde for to år siden. Foto: Stella Pictures Vis mer

- Jeg visste at det kom til å bli en svær mos av inntrykk og klokkeslett. Og hun kom jo ikke til å huske så mye, akkurat.

HENRIETTE KAN NÅ GLEDE SEG over et detaljert dokument fylt av klokkeslett og tørre referatpunkter. «02.05, lystgass, litt ute å kjøre. 02.45, sykt tette rier, sier jordmoren, 03.55, hyl».

Da hylene stilnet (04:45, forresten) var Kristian Ødegård blitt pappa til lille Mille Mette.

- Jeg så aldri for meg at jeg kunne orke å være den A4-familiemannen som driver med det samme som alle andre driver med. Jeg kan bli provosert av ting som blir for trygt og familieaktig, når man absolutt skal gjøre de riktige tingene. Når folk plutselig skal kjøpe masse økologisk mat blir jeg sånn, drit i det, kjøp noe... annet.

Likevel trives Kristian overraskende godt i rollen.

SKAL VI DANSE: Kristian ledet programmet sammen med Marthe Sveberg Bjørstad. Foto : Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Tror jeg er flink som far, jeg. Foreløpig er jeg vel mest opptatt av at datteren min er mett, ikke hva hun får i seg. Men jeg gjør jo alle de tingene jeg ikke trodde jeg kom til å orke. Tur i parken, for eksempel, har fått en helt ny mening.

For et par uker siden gikk han inn i pappaperm.

- På tre uker syns jeg at jeg har blitt dobbelt så godt kjent med henne som jeg var før. Nå er vi to blitt et team.

HUN SOM ETTÅRINGEN ER OPPKALT etter fikk aldri møte barnebarnet sitt.

Kristians mor, Mette, døde to år før ungen kom til verden.

EUROPA RUNDT: TV2 sendte Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård på lang sykkeltur for å lage program. Foto: Per Løchen / Scanpix Vis mer

- Egentlig har jeg ikke skjønt at hun er borte ennå, det er fortsatt helt rart. Jeg tar meg i å tenke at jeg må ringe og fortelle henne ting. Det ligger så i ryggmargen, sier han.

- Jeg bare lurer på hvilken dag jeg skal forstå det ordentlig. I desember er det tre år siden hun gikk bort.

Da Kristian deltok i «Skal vi danse», høsten 2006, og kjempet mot blant andre Tone Damli og Trude Mostue, var moren på plass i studio under hver sending. Hun hadde alltid hatt en drøm om å bli danser, og den første sesongen av serien hadde hun og Kristian sett sammen på søndagskveldene. Han visste det ville glede henne om han takket ja til en plass i konkurransen.

- Moren min syns programmet var fantastisk gøy å se på. Hun satt i salen hver lørdag og fulgte med. Når jeg i tillegg vant, da var det jo... Det var verdt det.

ÅRET ETTER VAR HAN TILBAKE, denne gangen som programleder for et av norsk TV-underholdnings kanskje triveligste og definitivt mest glitter- og strassbefengte konsepter. Selv har han unngått å se sendingene han leda.

GULLFISKEN: Sammen med Truls Svendsen i 2010. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet Vis mer

- Jeg syns ikke det er helt lett å bare lage glimt i øyet på den måten, men man blir jo jovial i den settingen der. «Det er lørdag, tralala!», sier han og gestikulerer vilt med hendene.

- Hva skal en gjøre, liksom.

- Formatet er vel ikke helt typisk deg?

- Absolutt ikke. Men jo dypere vann jeg kan kaste meg ut på, jo morsommere er det. Dette var jo noe jeg ikke hadde gjort før, og det er det som motiverer meg. Å prøve noe nytt. Gjøre noe annet.

Sånn sett var ikke arbeidet med oppfølgeren til «Nissene» optimalt.

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • Blind vold, voldtektsforsøk og dødsfall. Hvor farlig er det å gå på byen? • Stunthumoristen Møjkets hejje om talefeil og merkelige avisannonser • Endelig kommer filmen basert på Hunter S. Thompsons eneste roman Vis mer

- Jeg føler jo at jeg har gjort det før. Jeg lurer på hvor lenge jeg kommer til å holde på med TV, og tenker alltid jeg skulle ha studert noe mer. Medisin, for eksempel. Det er jo ikke for seint, om enn kanskje litt rart.

Kristian er i hvert fall sikker på at vi ikke får se ham på skjermen igjen med det første. Ønsket om å være foran kamera har aldri vært til stede — det er alt det andre han syns er gøy. Da han som guttunge lagde små pappkameraer til Playmofigurene sine, lekte han at han satt i kontrollrommet og dro i spakene.

- Jeg har sagt til meg selv mange ganger at jeg bare må kutte ut alt foran kamera. Om jeg kan gjøre det samme som jeg gjør nå uten å måtte sitte i intervjuer som dette, er det like gøy og kanskje enda mer befriende. Når vi lager TV-serier glemmer jeg gang på gang at det faktisk skal på TV. Det er veldig morsomt å lage dette, men ikke like gøy å vise det frem, sier han.

- Jeg gruer meg til desember. Kunne vi ikke bare sett på «Nissene» hjemme hos hverandre?