Ødeleggelsene i Grosny er et resultat av konfliktløsning på det mest primitive nivå. Likevel erklærer Europarådet seg villig til å revurdere Russlands søknad om medlemskap.
Et skammens avsnitt
Av ANDERS SÆTHER GROSNY (Dagbladet): Europarådet har besluttet å revurdere Russlands søknad om medlemskap etter først å ha lagt den på is på grunn av krigen i Tsjetsjenia. Men i utbryterrepublikken fortsetter krigen, og hovedstaden Grosny er lagt i grus.
En vandring i Grosnys ødelagte gater gir en følelse av å være hensatt til middelalderen, da gale herskere kvittet seg med rivaler ved å slå dem i hjel og deretter brenne mest mulig av deres rike. Fire-fem kvadratkilometer i området rundt presidentpalasset er lagt fullstendig i grus på middelaldersk vis. Mange av bygningene er så ødelagte at gjenoppbygging er utenkelig. Murstein og skrap er kjørt bort og dumpet. Der hoteller, butikker og boligblokker sto, er det nå store, åpne plasser.
· · Virkeligheten er langt verre enn inntrykket fjernsynsbildene gir, og krigen er på ingen måte slutt. Det ligger ferske tsjetsjenske lik i åpne massegraver like utenfor Grosny. I sør slåss partene som før, og nattetid høres skuddvekslinger i hovedstaden, om enn på langt nær like intenst som tidligere. En fredsdialog pågår, men varige resultater synes vanskelige å oppnå.
· · Ødeleggelsene i Grosny er et resultat av konfliktløsning på det mest primitive nivå. I Russland, og særlig i Russlands forhold til Kaukasus, har rå maktbruk alltid vært den eneste måten å løse konflikter på. Ruinene i Grosny forteller hvor vanvittig galt det kan ende når kompromisset ikke finnes blant alternative løsninger.
· · Tsjetsjenias president Dsjokhar Dudajev må selvfølgelig ta sin del av ansvaret for at Grosny ligger i ruiner. Da krigen startet, var han like ufravikelig i sine krav som Boris Jeltsin, og mandatet han hadde for en frigjøringskrig var tynt. Han var republikkens president, men hadde ingen bred folkelig støtte for å utfordre Russland til krig. I dag, ti måneder etter at krigen startet, har kampen for Tsjetsjenias uavhengighet større støtte blant republikkens befolkning. Dudajev er ikke nødvendigvis populær blant flertallet av folket, men de deler hans trang til å kvitte seg med den russiske overmakten, en uavhengighetstrang som har ulmet i Tsjetsjenia i 300 år. Med sine bomber har Boris Jeltsin bare forsterket denne trangen, selv om han kanskje etter hvert vil lykkes med å ødelegge Dudajevs hær.
· · For den vestlige verden vil Tsjetsjenia alltid være et svart skammens avsnitt i serien av diplomatisk handlingslammelse. Russland fikk jevne Grosny med jorda uten at det førte til alvorlige konsekvenser i forhold til Vesten. Muslimske land truet med handelsboikott. Danmark protesterte, Norge også på et stakkarslig vis. USA og EU truet med å legge økonomiske hjelpeprogrammer på is og stanse handelsavtaler. Og Europarådet utsatte Russlands søknad om medlemskap. Det var det hele, selv om titusener døde, 220 000 sivile måtte flykte, landsbyer ble brent og Grosny lagt i grus. «Det er viktigere og riktigere å trekke Russland inn i det vestlige fellesskap enn å støte russerne fra seg gjennom boikottaksjoner ... Vesten trenger Russlands samarbeid i utvidelsen av NATO ... Sjirinovskij er en trussel. Russland er internt ustabilt. De har atomvåpen. Vær varsom. Vi trenger russerne i Bosnia.»
· · Det er mange argumenter for å la russerne herje i fred i Tsjetsjenia. Det er argumenter som gjør en svimmel etter et besøk på sykehus nummer ni i Grosny. Der ligger ferske krigsofre på rekke og rad. 12 år gamle Saurbek er et av dem, uten høyre øye, uten venstre arm, maltraktert i skrittet og med en fot som er ødelagt for all framtid. Han gikk på en mine for to uker siden sammen med sine to yngre søstre, på vei hjem fra skolen.
· · Det kalles «business as usual» når Europarådet erklærer seg villig til å revurdere Russlands søknad om medlemskap. Allerede i januar kan saken være avklart. Mest av alt er utspillet et forsøk på å gjøre Russland mer velvillig til en utvidelse av NATO i østlig retning. Det er en slags «business as usual» i Grosny også. Bussene går. Markedsplassen er åpen, og folk venner seg til sin nye tilværelse som krigsofre. Like fullt er det et tungt militært nærvær, med russiske kontrollposter, soldater og militære kjøretøyer på omtrent hvert gatehjørne. Men det var verre før, under bombingen i januar, februar og mars, og i de første månedene etterpå. Med andre ord, det har blitt bedre. Det er vel det Europarådet sikter til når de viser til «framgang i retning av respekt for menneskerettighetene i Tsjetsjenia» som argumentet for å slippe Russland inn i varmen.
· · Utsagnet får stå i fred som en slags sannhet så lenge diplomatene slipper å møte 12 år gamle Saurbek og de andre ferske krigsofrene på sykehus nummer ni i Grosny.
&#
