




Nå foreligger Jens Bjørneboes samlede verker, i alt 15 bind med romaner, skuespill og dikt. Den gamle samfunnsstormerens bøker er pakket såpass vakkert inn at de sikkert ville fått plass også i bokhylla til hans far, skipsrederen fra Kristiansand. Den revolusjonære forargeren Jens Bjørneboe risikerer nå å bli hyllepynt ikke bare hos skipsredere, men også hos annet fint folk; som f.eks. dommere og direktører, statsadvokater og justisministrer.
· · Er Bjørneboe ufarliggjort etter dette? Selv ville han utvilsomt satt atskillig mer pris på å finne et istykkerlest billigeksemplar av essaysamlingen «Politi og anarki» i en skoleransel enn sine samlede verker i en reol på beste vestkant. På den andre siden: Også de samlede verkene inneholder en aldri så liten kinaputt. De som kjøper de 15 bindene, skal vite at de kjøper en forbudt bok.
· · Dette er andre gang «Uten en tråd» blir utgitt i Norge etter den utrolige rettssaken i 1967. Men selv om politiet ikke griper inn, er ikke boka frigitt. Dommen over romanen står ved makt. Ennå runger den uhyrlige påstanden til statsadvokat Dorenfelt mellom veggene i rettssal ni i Oslo Tinghus: «... i vårt land er det i siste instans domstolene som skal avgjøre en boks litterære verdi.»
· · Bjørneboe skrev selv noen fortreffelige artikler om rettssaken, men de får du dessverre ikke med deg i Samlede verker. Der er det den «evige» Bjørneboe som fokuseres, ikke den dagsaktuelle kritikeren og kommentatoren. Det er synd. Bjørneboes arbeid var tosidig. På den ene siden skrev han de skjønnlitterære, ofte polemiske, verkene som nå er samlet. På den andre siden utfylte han bildet med artikler og kommentarer til eget og andres verk gjennom sine essay. I de åtte samlingene med artikler som er utgitt hittil, markerer Bjørneboe seg som en av etterkrigstidas sterkeste og mest engasjerte norske essayister.
· · Dessuten fins det fortsatt en rekke uutgitte essay fra Bjørneboes hånd. Når skal de sendes ut? I ettertid forteller de mye om Bjørneboes utvikling, enten de sto på trykk i Ny skole i 1950-åra eller i Kriminaljournalen på 1970-tallet. Og hva med brevene hans, som ofte er fortreffelig lesning? Burde ikke de vært samlet? Det fins også uutgitte manuskripter etter Bjørneboe, f.eks. hans påbegynte selvbiografi «Med horn og hale». Hvor lenge skal den hvile i et forhåpentligvis brannsikkert skap?
· · Men først og fremst i denne omgangen: De samlede verkene mangler faktisk en av de romanene Bjørneboe selv utga mens han levde. Det dreier seg om «Uten en tråd II», Bjørneboes hevn over det norske rettsvesenet, som dikteren selv forsynte med fabelaktige illustrasjoner av dommere og advokater i obskøne situasjoner. Boka ble for sikkerhets skyld bare utgitt på dansk i Danmark i 1968. Den burde for lengst vært oversatt til norsk og forsøkt utgitt. Hvor lenge skal påtalemyndigheten vente?

