Latvias sjokkvalg

«80 prosent av Latvias politikere er banditter!» Under denne overskriften lanserte den tysk-latviske politikeren Joachim Siegerist sitt parti med helsides annonser i Latvias aviser før valget. I tillegg delte han ut gratis mat, medisiner og vodka på den lettiske landsbygda, og markerte på den måten at han ville handle framfor å prate.
Kanskje ikke så rart, for når han intervjues i latvisk TV, må han ha tolk. Derfor kan han selv heller ikke ta plass i parlamentet. Til det kreves kunnskap i latvisk språk. Slik samler Siegerist flere av trådene i latvisk politikk til en ytterst forvirrende enhet. For det er vanskelig å skimte noe egentlig politisk program bak partiet Folkebevegelsen for Latvia: Samtidig som han spiller på nasjonale strenger, vil han ha bedre kontakt med Moskva, og mens han før og umiddelbart etter valget ble anklaget for å være en høyre-ekstremist, har han nå signalisert at hans parti vil samarbeide med venstrepartiene.
· · Folkebevegelsen for Latvia, som kort og godt kalles Siegerists parti, fikk 15,1 prosent av stemmene, det sittende regjeringspartiet Latvias vei 14,6 og «Saimnieks», en samling reformkommunister, fikk 15,3 prosent. Det synes som om enhver regjering må støtte seg på Siegerists parti. Fordi regjeringen ikke behøver å være klar før i begynnelsen av november når parlamentet trer sammen, har presidenten og de mer etablerte partiene tid til å finne ut hvordan de skal håndtere valgresultatet, som ikke minst er pinlig overfor utlandet. Siegerist har nemlig en dom hengende over seg i Tyskland, for en type beskyldninger mot utlendinger som vi ikke er helt ukjente med i Norge heller.
· · I 1994 ble han dømt til 18 måneders fengsel fordi han offentlig hadde påstått at sigøynerne som kom til landet, ynglet så fort for å få mest mulig ut av den tyske statskassa i form av sosialstøtte. Dommen er anket. I sitt opprinnelige hjemland opptrer han sammen med høyreekstreme, og i en av sine bøker har han beskyldt Willy Brandt for å være forræder. Denne linjen fortsatte han da han før valget i Latvia beskyldte 80 prosent av landets politikere for å være banditter.
· · Det oppsiktsvekkende er ikke hvordan en så storkjeftet populist kunne stille opp i valget og vinne det - sånt har skjedd andre steder i verden - men hvordan en tysker kunne danne et politisk parti i Latvia. Bakgrunnen ligger i den latviske valgloven og landets bestemmelser for statsborgerskap og stemmerett. Fordi en stor del av befolkningen ble tvangsforflyttet av Stalin eller drevet i eksil, gir latvisk avstamning rett til statsborgerskap. Siegerist er av latvisk avstamning, og hans inntreden på den politiske arena åpenbarer noen av de paradoksene det kan føre til når man legger større vekt på blod enn faktisk tilknytning.
· · De innbyggerne som ikke stammer fra folk som bodde i landet forrige gang Latvia var selvstendig, må dokumentere kjennskap til latvisk språk, og dessuten ha bodd et visst antall år i landet. Først om ti år vil alle som ønsker statsborgerskap ha fått det innvilget. Denne bestemmelsen skal hindre at den store russiskspråklige minoriteten skal overta makten. Latvia skal befestes som nasjonalstat, med ett hovedspråk. Men er dette aldri så historisk forståelig, kan også denne bestemmelsen føre til uante resultater. Stikk i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper, innrømmer den nemlig rettigheter etter gruppetilhørighet, ikke individuelle kriterier.
· · Når Joachim Siegerist og det reformkommunistiske partiet likevel fikk en så stor andel av stemmene, antyder det at velgerne ikke bryr seg så mye om politikernes rene nasjonalstat, som de kanskje tror. Begge står for en annen linje overfor Moskva, begge setter fingeren på de skadevirkningene markedsøkonomien har fått for Latvia, Siegerist riktignok ved å opptre som en grisk julenisse som bytter gaver mot stemmer. Men uansett klovnerier og populisme bør valgresultatet være en vekker om at nasjonal selvstendighet ikke så mye dreier seg om historisk som om sosial rettferdighet. &#