EIDE
- Det er bare barbarer som vil rive Klingenberg kino, og de har lang tradisjon blant Oslo-politikerne, sa Jan Sigurd Østberg, lederen for Oslo Byes Vel, da DOCOMOMO (organisasjonen som arbeider med bl.a. bevaring av det 20. århundres arkitektur) nylig framla gjennomarbeidede argumenter for å beholde en av de to siste storsalene i Oslo-kinoene. Den andre er Colosseum.
Nå er det ikke oslopolitikerne som skal avgjøre Klingenbergs framtid, selv om flertallet i bystyret gikk inn for ombygging av salen til enda flere småkinoer. Oslo kommune tok ikke Riksantikvarens fredningskrav til etterretning. Det gjorde heller ikke kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen. Fredningssaken ble anket, og det er miljøvernministeren som har det endelige ordet.
· · Thorbjørn Berntsen er ingen barbar, selv om han trives med å framstå i rått tilhogd tilstand. Han har i tidligere Oslo-saker vist seg å være en mann man kan ha berettiget tiltro til. Dessuten er han innfødt Oslo-gutt og har Oslos puls i seg, i motsetning til de mange innflytterne blant Oslo-politikerne.
Da Oslo kinematografer for noen dager siden hadde møte med Thorbjørn Berntsen, lot det ikke til at miljøvernministeren lot seg imponere av kinodirektørens argumenter for å rive storsalen. I neste uke avgjøres Klingenbergs skjebne i Miljøverndepartementet. Mye tyder på at storsalen vil bestå og bli behørig oppusset.
· · Når Ingeborg Moræus Hanssen møter motstand mot å rive Klingenberg kino, tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og åpnet i 1938 som en funksjonalistisk praktsal med 1215 sitteplasser, hevder hun at det er motstandere av kinokultur som argumenterer.
Å beholde en av de to siste storsalene i Oslo er nettopp kinokultur, og det er ikke bare bygningsvernerne som vil det. Oslos kinopublikum ønsker også å oppleve film i storsal.
Moræus Hanssen har skapt det inntrykk at det kreves en by på Londons størrelse for å ha rom og økonomi til å drive to kinoer med Klingenberg og Colosseums kapasitet, men glemmer at både Stockholm og København har henholdsvis fire og to kinosaler med tilsvarende størrelse.
Klingenberg er den kinoen i Oslo som har høyest besøkstall og størst inntekt. Det er blitt hevdet at det er for dyrt å pusse opp Klingenberg i forhold til å bygge om, blant annet fordi kinoen i dag er en brannfelle. Men utgiften til å brannsikre kinoen må i alle fall tas. DOCOMOMO mener at Oslo kinematografer har manipulert med opplysninger for å få sympati for rivingstanken. Det skal være gjennomskuet i Miljøverndepartementet.
· · I arbeiderbevegelsen i Oslo er det motstand mot å rive Klingenberg. Mange eldre politikere har minner fra 30-åra, da kinoen ble brukt som møtesal for Arbeiderpartiet og til andre arrangementer. Klingenberg er rik, ikke bare på kinohistorie. Desto pussigere blir det at det er nettopp de «oppegående kulturpolitikerne» som vil rive Klingenberg.
Det er stas å gå på kino i store premieresaler, og som Gene Kelly en gang sa: «Kinoen vi oppsøker kan ofte være like viktig som filmen vi vil se.»
La oss få beholde Klingenberg som Oslo sentrums storstue. Oslo har ikke råd til å miste mer, verken arkitektur- eller kinohistorisk. Klingenberg kino representerer viktig kinokultur.
