Kunstskoler er truet

Debatten omkring det figurative undervisningstilbudet ved Statens Kunstakademi har gitt gjenlyd langt utenfor institusjonens vegger. Likevel blir det sjelden fokusert på sammenhengen mellom nivået innenfor denne høyeste kunstfaglige anstalten og de kvalifikasjonene som studentene bringer med seg når de starter utdanningen.
· · Det lille antallet som slipper gjennom det særdeles trange nåløyet til våre tre kunstakademier i Oslo, Bergen og Trondheim, er jo ingen visuelle analfabeter, men bringer med seg en ballast av forkunnskaper som gjelder alt fra tegning av kropp og lemmer til å håndtere data og videokamera. Vel vitende om at veien inn mot en usikker kunstnerbane krever grunnleggende kompetanse, søker de fleste håpefulle denne basiskunnskapen på forhånd. Heller ikke før i tida var noen helt grønne når de skulle begynner å blande palettens farger.
· · Tidligere søkte mange seg til kunst-og håndverksskolene - gjerne etter å ha hatt privatundervisning hos en kunstner - som et viktig trinn i utdanningsstigen mot en opphøyd posisjon på Parnasset, og kun et lite mindretall kom seg direkte inn til professorenes korrektur i akademiets atelierer. I dag har disse institusjonene avansert til samme høgskolestatus som akademiene, og befinner seg fra neste år under samme institusjonelle hatt som dem (med unntak av Akademiet i Trondheim som blir en del av Universitetet).
· · Det siste tiåret har en rad regionale kunstskoler fra Kabelvåg i nord til Moss i sør overtatt den rollen kunst-og håndverksskolene i Bergen og Oslo hadde tidligere. De er to-årige og byr på kunstfaglig grunnundervisning fra profesjonelle lærekrefter. I dagens utdanningsløp representerer disse forskolene en helt avgjørende etappe for majoriteten av dem som kommer inn på akademiene. Hele 55 % av antatte akademistudenter har denne bakgrunnen, mens de bare utgjør 22 % av den totale søkermassen.
· · Forskolene ble etablert som et resultat av privatskoleloven, og er økonomisk helt avhengige av de offentlige tilskuddene. Nå står deres eksistens på spill, dersom det såkalte Smith-utvalgets forslag om å eliminere støtten til slike frittstående institusjoner går igjennom i Stortinget. Dette truende perspektivet - hvor ti forskoler vil stå i faresonen - kom fram på et seminar som Nettverk for visuelle kunstfag avholdt i Oslo i går.
· · Undervisningskomiteens formann - Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti - lovet der at han ville sette foten ned for forslaget, fordi disse skolene for ham står som en motvekt til et altfor strømlinjeformet undervisningssystem. Likevel er det ikke bare hva forskolene i seg selv representerer som alternativ, men også deres funksjon innenfor den eksisterende helheten som må understrekes. Faller de bort, så blir også den høyere kunstutdanningen på akademiene og kunsthøgskolene satt tilbake.
· · Dette rimer dårlig med den satsing på visuelle kunstfag som ellers gjøres innenfor skoleverket, som er viktig for å vise hvordan den estetiske og kunnskapsorienterte tilnærmingsmåten kan balansere og berike hverandre. Skal dette lykkes, trenger man også tilsig fra den spisskompetanse som høyere kunstutdanning representerer. I andre land utvikles det nå forskningsdisipliner innenfor kunstakademiene, men også der er forutsetningen den grunnleggende undervisningen som forskolene gir.