MO I RANA (Dagbladet): I det gamle Jernverkets administrasjonsbygning sitter 86 mennesker og krever inn dine 1420 kroner i kringkastingsavgift. De innkasserer over halvannen milliard kroner i året, og er på ivrig jakt etter de 14 prosentene av oss som tyvtitter. Einar Førde ville gjerne at vi skulle betale 60 kroner mer, men politikerne vil bare gi ham 15.
I går var kringkastingssjefen sammen med Kringkastingsrådet på besøk i NRKs lisenskontor, og som alltid når han er sammen med rådet, benytter han anledningen til å lære det noe. Han snakket om kampen mot tyvtitterne. Et av hans politiske problemer er nå å få til en skikkelig ordning med «vask» av lisenslistene. Han vil inn på et bosteds- eller personregister for å finne tyvtitterne. Han mener det er vel så viktig som 20 kroner mer på lisensen. Hvis tyvtitting blir mer utbredt og «akseptabelt», kan det underminere grunnen under denne formen for skatt. Den ordningen vi har nå, er i motsetning til andre skatteformer mindre sårbar for konjunkturer og politisk press.
· · Og Kringkastingsrådet brukte dagen i går til å diskutere og bli hjertens enig om allmennkringkastingens velsignelser. Fjernsynsdirektør Kent Nilsen snakket om problemet med omstillingen fra en monopolstilling til et marked med stadig hardere konkurranse, og konkluderte med at «NRK er norsk mester på norsk». NRK har et spesielt ansvar i utviklingen av den norske kulturen, og det er blitt forsterket etter at det har vist seg at dereguleringsprosessen på 80-tallet ikke førte til den forventede økningen i mangfold og pluralisme i programtilbudet.
· · Nilsen forklarte dette med at det er et fundamentalt skille mellom selskaper som får penger for å lage program og selskaper som lager program for å tjene penger. I et klima preget av økende internasjonalisering og maktkonsentrasjon, blir programmene mer og mer en handelsvare. Resultatet er blitt det motsatte av større mangfold og økt rikdom i det artistiske og journalistiske uttrykket.
Nettopp dette gjorde Nilsen til et spesielt godt forsvar for den lisensfinansierte allmennkringkastingen. Politikerne ser mer og mer de offentlig støttede etermediene som den fremste formidleren av de felles samfunnsmål og grunnleggende ideer som nasjonen ønsker å videreføre. Mens det kommersielle fjernsynet mer og mer blir nasjonens markedsplass, kan en uavhengig, lisensfinansiert tv-kanal være selve nasjonens samlingsplass.
· · Fjernsynsdirektøren snakket også om nødvendigheten av at en institusjon som NRK nettopp må følge seertallene og forsikre seg om at den tilfredsstiller de fleste av våre forventninger, og om den eventuelle velviljen som ligger bak de pengene vi sender til Mo i Rana. Vi har også et legitimt behov for sport og underholdning.
Alt dette er nok kringkastingssjefen enig i, men han understreket at det koster å lage de «smale» programmene også. Og «smale» programmer finnes ikke bare innen mer seriøse stoffområder. Det er også noe som heter «smal» sport.
· · Og Kringkastingsrådet var enig i alt. Det hersker bred enighet om hva en public service-kanal skal være, sa lederen, lagdommer Ellen Moe.
