Løvenes konge

PRAHA (Dagbladet): Helmut Kohl har nådd et stadium i sin popularitet der han kunne ha lest høyt fra telefonkatalogen for Karlsruhe. Applausen ville vært garantert, uansett.
Slik ble stemningen på kristeligdemokratenes landsmøte denne uka beskrevet av kommentatoren Martin S. Lambeck i avisa Die Welt. De tusen delegatene var ikke innkalt for å velge partiledelse, men for å diskutere programspørsmål under mottoet «Underveis til det 21. århundre». Banneret på veggen i Schwarzwaldhalle kunne hatt tilføyelsen ... «med Kohl». For det var Kohl landsmøtet handlet om.
«Løven er dyrenes konge. Løven tåler ingen andre i sitt revir.» Med slike ord fikk statsminister og lokal landsfader i delstaten Baden-Württemberg, Erwin Teufel, forsamlingen til å bryte ut i stormende bifall. Han overrakte Kohl en diger løve i stoff ved åpningen av kongressen.
· · 13 år er gått siden Kohl overtok som regjeringssjef i Bonn. Av motstandere og spydige pressefolk ble han latterliggjort og stemplet som «pæra», på grunn av hodeformen, og «landsbyidioten» med henvisning til hans provinsielle bakgrunn ved Rhinens bredd. Han ble spådd en kort karriere.
· · Sjelden er en politiker blitt så feilvurdert. Neste år har han vært tysk kansler like lenge som Weimar-republikken eksisterte. Han vil passere sitt forbilde Konrad Adenauer i tjenestetid. Etter FranÂois Mitterrands farvel, er Kohl ikke bare Tysklands, men hele Europas politiske farsfigur. Etter tre valgseirer på rad og gjennomføringen av en forholdsvis udramatisk samling av de to tyske statene, er landsbyidioten utropt som løve.
· · Etter fjorårsvalget sa Kohl at han ville trekke seg i løpet av perioden. CDU-leder i Forbundsdagen, Wolfgang Schauble, og forsvarsminister Volker Ruhe var de fremste blant kandidatene til å overta. Kohl oppnådde å utløse den reaksjonen han ikke greier å skjule at han nyter: «Helmut, ikke trekk deg. Vi trenger deg.»
· · Kohl nevner ikke lenger sin egen pensjonering. Nå er det så godt som sikkert at han stiller opp igjen. For partiet, fedrelandet og for Europa - som han begrunner beslutningen han for lengst har tatt for seg selv. For hvem skulle ellers styre? I CDU, der han i årenes løp har ryddet alle mulige motstandere, og dermed sterke etterfølgere, av veien? I Tyskland, der opposisjonen øver på selvmord? Og hvem skal ellers lede arbeidet med å samle Europa - nå, når de andre arkitektene er borte og unionsbyggverket trues?
· · Når kansler Kohl har fått en posisjon som en slags borgerkonge, hevet over den hverdagslige og partipolitiske strid, skyldes det ikke bare hans egen storhet. Andres feilgrep har også hjulpet. For sosialdemokratene i SPD er ordet «katastrofe» en mild betegnelse på situasjonen. Den indre maktkampen mellom formannen Rudolf Scharping og rivalene Gerhard Schr£der og Oskar Lafontaine har ført partiet under 30 prosent på meningsmålingene. Helgas delstatsvalg i Berlin vil gi SPD et nytt, sviende slag. Bare hver fjerde velger i byen som tradisjonelt har vært rødere enn noen annen tysk storby, sier at de vil stemme SPD. Oppslutningen om CDU er 40-45 prosent. I øst blir SPD slått av kommunistene i PDS. Slik ville CDU og søsterpartiet CSU i Bayern i dag fått rent flertall i Forbundsdagen. Ikke bare ligger SPD på ryggen, Kohls juniorpartnere i regjeringen, de liberale fridemokratene FDP, er under sperregrensa på fem prosent.
· · CDU-lederen i Hamburg, Ole von Beust, forsøkte å advare mot førerkulturen som har utviklet seg rundt Kohl. For mye i partiet dreier seg om Kohl, for lite snakkes det om programmer og politikk, mente von Beust. Dette var å banne i kjerka. Men Helmut Kohl har hevet seg over all debatt om sin person. Han vil følge oss i årevis. Onde tunger vil ha det til at han ikke våger annet - at han ikke stoler på sitt eget folk, men frykter at tyskerne vil falle tilbake til nasjonalisme og sjåvinisme så fort han ikke er der.