En russisk tragedie

MOSKVA (Dagbladet): Den russiske regissøren Nikita Mikhailkov vant Oscar for beste utenlandske film, «Brent av Solen» tidligere i år. Nå stiller han til parlamentsvalg på statsminister Viktor Tsjernomyrdins liste.
Da Mikhailkov vant sin Oscar, skjedde det med en film finansiert med franske midler. At filmen ikke var et rent russisk prosjekt, var et skår i gleden for russerne som helst ser på Mikhailkovs Oscar som en nasjonal seier etter år med kulturelle nederlag.
· · Russerne vil gjerne være stolte av sin kultur. Når de sier «kultur», mener de helst nasjonalpoeten Aleksander Pusjkin og forfatter-giganter som Dostojevskij, Tsjekhov og Tolstoj. Russerne søker trøst hos disse når mafialiknende grupper har overtatt det moderne Russland, når arbeidsløsheten truer, når vodkaen dreper mennene og konemishandling dreper kvinnene. Den rike kulturelle fortida er i dag russernes eneste ekte stolthet, men når de dyrker sine historiske kulturelle helter, lukker russerne samtidig øynene for nåtidas kulturelle fattigdom. De foretrekker en slags virkelighetsflukt århundrer bakover i historien, framfor å gråte over at Rambo på hjemmevideoen nå er mer populær enn Dostojevskij på teater.
· · Men ingen kulturbevisste russere har de to siste ukene kunnet lukke øynene for korrupsjonsskandalen ved Kirov-balletten i St. Petersburg. Ballettens direktør, Anatolij Malkov, ble arrestert på fersk gjerning, da han mottok 10 000 dollar til egen lomme fra en kanadisk impresario. Pengene til Malkov skulle garantere kanadierens teater et besøk av de russiske ballettstjernene under Kirov-ballettens neste verdensturné. Seinere samme dag ble Oleg Vinogradov, Kirov-ballettens sjefkoreograf, arrestert. Malkov og Vinogradov skal ha tjent millioner av kroner på bestikkelsene, på teatret hvor dansere som Rudolf Nurejev, Mikhail Barisjnikov og Natalia Makarova tok pusten fra publikum før de forsvant til Vesten som levende legender. Skandalen ved Kirov-balletten er nå blitt symbolet på det kulturelle sammenbruddet i Russland, og kulturglade russere gråter av skam.
· · Kirov-ballettens rival, Bolsjoj-teatret i Moskva, har også brakt mer skam enn stolthet til russerne det siste året. Maktkampen i kulissene gikk så langt i vår at artistene ved to anledninger gikk av scenen i streik, midt under forestillingene. Det har aldri skjedd før i Bolsjoj-teaterets gullkantede 219 årige historie. Streikene ble mer enn Russlands president Boris Jeltsin kunne tåle. Han fjernet personlig de to største kamphanene, Juri Grigorovitsj og Valdimir Kokonin, og ansatte den tidligere stjernedanseren Vladimir Vasiliev, som direktør.
· · Pengemangel og pengebegjær er de viktigste elementene i tragedien ved Kirov og kaoset på Bolsjoj. Tidligere dekket staten 85 prosent av utgiftene ved de to paradeteatrene. Nå dekker staten bare 15 prosent, og kunstnerne må klare seg med lønninger på omkring 1000 kroner måneden. Ingen undrer seg over at de foretrekker å arbeide i Vesten.
· · Men Bolsjoj og Kirov har langt bedre økonomiske vilkår enn de dramatiske teatrene og de klassiske orkestrene. For ikke å snakke om forfattere som ikke finner forlagshus med ressurser nok til å gi ut romanene deres.
Nikita Mikhailkov har lovt å jobbe for bedre kår for moderne russisk kultur dersom han vinner en plass i det russiske parlamentet. Trolig får han en enklere oppgave dersom han forsøker å vinne en ny Oscar for beste utenlandske film.