Prislappene

Hvem er disse innvandrerne? spurte intervjueren i radioen klokka 07.30 om morgenen.
Det er en teknisk diskusjon, svarte mannen fra forskningsinstituttet.
Selvsagt kom mannen med all verdens presiseringer og forbehold og selvsagt forstår vi ham; mannen snakket metode og ikke menneskesyn.
Men jeg unnskylder ham ikke.
· · Mannen fra forskningsinstituttet forsto ikke dybden i spørsmålet og derfor vandrer han sikkert fornøyd omkring, uvitende om at han den samme morgenen blottla egen inkompetanse.
- Hvem er disse innvandrerne?
Svaret til mannen fra forskningsinstituttet har ingen videre horisont enn hans egen nesetipp, og dybden rommer ikke annet enn forventningen om et innbringende oppdrag.
Hans første ord var disse: Det er en teknisk diskusjon!
· · Den som tar ord og språk på alvor kan ikke ha unngått å legge merke til hvordan uhyrlighetene tiltar; i den mest tilforlatelige og uskyldige tone bruker forskere, reklamemakere, journalister og byråkrater ofte et språk som synes fornuftig, men som røper hvordan metoder, utredninger, og statistikker i seg selv er blitt til sannhet, mål og menneskesyn. Dette språket er blitt så vanlig at vi knapt registrerer hvordan vi daglig innånder fordervelsen. Langsomt, men sikkert svekkes motstandsevnen overfor et kynisk menneskesyn der alt, absolutt alt, får en prislapp.
· · Store deler av den offentlige debatten er på full fart inn i en blindgate hvor det i enden ikke står annet enn en gedigen kalkulator.
La oss ta et dansk eksempel, for i disse dager finnes det en liten annonse i avisene, betalt av det private sykehuset Hamlet. Hyggelige og velmenende fagfolk vil hjelpe barnløse:
«På Hamlet er vi bedre til at få børn end mange ægtepar,» heter det i overskriften på denne salgsannonsen. På tilforlatelig og tilsynelatende nøkternt vis står det videre: «... naturen har det med å svikte en gang iblant, og da er det jo bra at vi kan hjelpe med den nyeste viten og teknikk innenfor hormonbehandling, inseminasjon og reagensrørsbefruktning .... Det blir det ønskebarn ut av. Til og med mange. Vår suksessrate er blant de høyeste i Danmark.»
Tusener av mennesker har lest annonsen uten å heve på øyebrynet, men Marina Cecilie Rone i avisa Information hentet fram teksten og undret seg over hvordan slike ord kan settes på trykk uten antydning til kvalme og uten det minste innsyn i egen dekadanse. Hun skriver at det samme reklamebyrået som nå hjelper Hamlet med å selge «produksjonen» av barn, tidligere har stått bak livsstilskampanjer for Coca Cola.
· · I denne besnærende teksten - og sånne tekster møter vi daglig - finner vi med andre ord en tankegang der unnfangelsen bokstavelig talt vurderes på linje med kjøp av en ny bil og der salget skjer ved hjelp av reklamebyråer; suksessraten er høy!
Både språklig og kulturelt ligger det en stor utfordring i å hindre dette språket i å få vokse seg sterkt, for virkelig farlig blir det når det har beredt våre sinn og kan omsettes til politisk handling og salg.
Det er det Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet forsøker med sine prislapper; i Hagens supermarked av trengende blir flyktningen, den syke og gamle stilt ut, alle med en prislapp godt synlig rundt halsen, og med den besnærende og «gode hensikt» at det skal bli enklere for oss å velge.