Man kan si hva man vil om Boris Jeltsin, og det gjør de fleste etter hvert. Veloverveid virker han iallfall ikke.

`Av fulle folk ...`

I 1965 var statsminister Einar Gerhardsen på offisielt besøk i Moskva og hadde blant annet politiske samtaler med Anastas Mikojan, armeneren som i et snaut år var landets president. Mot slutten spør Mikojan hvordan det står til med fru Gerhardsen. - Hun har det bra, svarer Gerhardsen og fortsetter: - Faktisk skal jeg hilse fra henne og si at hun nesten er forelsket i deg. - Det er gjensidig, svarer Mikojan ifølge utskriften av det stenografiske referat av samtalen Dagbladet har innhentet i det russiske utenriksdepartement.

ARVID BRYNE

· · Dette sveip tilbake til gode, gamle dager, da Jernteppe og Atomparaply gjorde at vi kunne gå trygt til sengs, er ikke foretatt bare for å vise hva vi var forskånet fra for 30 år siden. Den gang slapp ikke journalister, og langt mindre fjernsynsfotografer, inn i Kreml. Og om de gjorde det, var det for å forevige korrekte håndtrykk og eldre statsmenn som satt riktig plassert i sine mørke dresser på pompøse stoler.
· · Tilbakeblikket er også gjort for å minne om en tid da de nyheter som kom fra Moskva var destillasjonsprodukter etter finlesing av Pravda og Izvestia, eller da en sovjetisk statssjefs død måtte utledes av de mange lys som brant seint på kveld inne bak Kremls tykke murer.
· · Ikke slik i dag: Det må minst en forhenværende ung rockestjerne til for å lage en slik entré som den Russlands president Boris Jeltsin gjorde i ærverdige Katarina-hallen i Kreml torsdag for å møte en utvalgt gruppe russiske og amerikanske journalister. Det skjedde dagen før han reiste til Frankrike og derfra til USA for å delta i markeringen av FNs femtiårsjubileum.
· · 64-åringen som kontrollerer verdens nest største atom-arsenal kom inn, tok feil retning, ble dreid 90 grader av en av sine folk, kløp en av sekretærene under armen for åpent kamera og gikk flirende til sin dont. Hans gange var preget av at han trodde han ennå var på mellomlanding i Irland. Men det var ikke bare den åpenbare fylla som skremte. Presidentens oppblåste utseende fikk oss til å tro at yndlingsdrinken nå er femti-femti vodka/kortison.
· · Så var hans ytre framferd heller ikke det mest sjokkerende. For det var ikke bare vanlige fjernsynsseere verden over som kvapp da han mellom sine grynt avsatte utenriksminister Andrej Kosyrev. I Washington utløste meldingen noe tilnærmet panikk, og Det nasjonale sikkerhetsråd ble øyeblikkelig innkalt til krisemøte. For Kosyrev har i fem år vært Vestens trøst i russisk politikk som en kunnskapsrik, vennlig og dyktig problemløser.
· · I Russland skal man ikke være populær i Vesten. Derfor har Kosyrev fått skylda for alt som har gått galt, fra en supermakts sammenbrudd og frie fall til bombingen av serbiske søskenbarn i Bosnia. Nå varte ikke avskjeden på grått papir mer enn et halvt døgn, for i går morges sa Jeltsin at utenriksministeren kunne fortsette, bare han fikk den nødvendige hjelp til å utøve administrasjon og praktisk politikk.
· · Men siden det fortsatt er slik at sannhet er noe man hører fra barn og fulle folk, skal vi huske følgende karakterkort fra Jeltsin til Kosyrev: Jeg ser ingen framgang i hans arbeid, selv om han jobber hardt. Han er utslitt og får ikke gjort det minste. Så la oss ikke knuse ham. La ham arbeide. Men min beslutning (om å fjerne ham) står fast.
· · Det som ellers nedfelte seg under denne pressekonferansen, var at han lovet at han av hele sin kraft vil gå imot en utvidelse av NATO østover, at han aldri i verden vil tillate at russiske fredsbevarende styrker i Bosnia skal stå under kommando av NATO, og at han vil selge utstyr for kjernefysiske reaktorer til Iran til tross for amerikanske protester. Hjemmepublikumet fikk høre at han overveier å forby det tidligere kommunistparti foran parlamentsvalget i desember. Det er dette som nå ligger suverent i teten i alle meningsmålinger.
· · Slik er det ikke bare fjernsynet som gjør at mye virket tryggere før.