Dikteren og hans bøddel

SMITH
Bokmessen er for lengst over, og tendensene skulle være klare: Norske forfattere fenger i Frankfurt, meldte Aftenposten - og Frankfurt er ikke forfatternes arena, forklarte Ingvar Ambjørnsen for Dagens Næringsliv. For øvrig:
Er litteraturanmelderne i ferd med å stjele hele showet fra forfatterne? spør Stephan Lebert over en helside i Suddeutsche Zeitung - med tittelen «Der Dichter und sein Henker» som vi gjerne overtar:
· · Dikteren og hans bøddel. En stjerne er født - Hellmuth Karasek, assisterende Grass-slakter i TV-programmet «Das literarische Quartett» og den mest etterspurte og intervjuede litterat på bokmessen: - Nå har jeg i flere tiår skrevet i Der Spiegel og ledet kulturavdelingen der - og så alt dette på grunn av en eneste sending i fjernsyn ...
· · For vel skrudde en million seere av denne litterære kvartetten som utartet til dialog og monolog, men vi to millioner andre holdt ut til over midnatt. Sjefslakter Marcel Reich-Ranicki ble antakelig for demagogisk og fanatisk for de fleste av oss, særlig da han trakk en rask sammenlikning mellom Günter Grass og Joseph Goebbels - og dermed var suksessen sikker for Karasek, dikterens noe mer elskverdige visebøddel:
· · - Om jeg tar ham alvorlig? Det må man jo, selv om han kan snakke det rene tull - for det er jo han som har makten, kommenterte den nederlandske forfatteren Harry Mulisch i periferien av messen. Her hjemme raser forfatter Eystein Eggen mot Dagbladets Grass-anmelder Brikt Jensen, fordi han ikke er en Reich- Ranicki. Og knapt nok en Karasek. I en serie forelesninger på universitetet i Frankfurt registrerte forfatter Wolfgang Hilbich at litteraturen mister mer og mer av sin betydning:
· · - Det eneste som interesserer det litterære sirkus, er å kapre de siste rester av oppmerksomhet, med stadig mer vilkårlige metoder. Og det kan ikke være tvil om at det er kritikerne som har tatt ledelsen. De har oppdaget sin egen underholdningsverdi. Og følgelig har det i år foregått et rollebytte innen litteraturbransjen, konstaterer tyske kulturpessimister: Kritikere blir kjendiser og TV-stjerner, og det er vurderingen av en bok som vekker interesse, ikke boka selv - med mulig henrettelse i TV som klimaks. Viktigste forum i landet rundt bokmessen er «Den litterære kvartett» i ZDF, Zweites Deutsches Fernsehen, der Reich-Ranicki styrer ordet og fortrinnsvis gir det til seg selv.
· · Riktignok lar han også Karasek slippe til, når han selv må trekke pusten, mens den tredje faste deltaker Sigrid L£ffler må gjøre tjeneste som litteraturens tause Birgitte når hun ikke er enig med dem - for eksempel i vurderingen av Grass og hans siste bok. Forlagene er ivrige etter å få sine bøker omtalt og eventuelt slaktet, i tillit til at en henrettelse ikke er dødelig.
· · Men snarere livgivende: Opplaget av Grass' «Ein weites Feld» skvatt i været etter siste litterære kvartett, og nå er det oppe i over 200 000. Denne kritikerkulten er noe typisk tysk, hevder nederlender Mulisch, en lengsel etter en fører - og noe sånt kan ikke tenkes i andre europeiske land. Ikke? Også den slags tendenser fra Frankfurt kan utvilsomt nå oss før vi vet ordet av det - og hør her, Eggen: Våre fengende forfattere kan være glad til så lenge de har en Jensen i Dagbladet og ikke en Reich-Ranicki i TV 2.