HALVOR ELVIK
Second Avenue er stengt fra 58. gate og ned til 42. gate med stillestående mandagskø og rasende new yorkere som nok en gang forbanner nærværet av verdensorganisasjonen der ute på bredden av East River ved Franklin Delano Roosevelt Drive. Politibiler med batterier av blinkende taklamper stenger alle sidegatene inn på Second Avenue og slipper bare igjennom kortesjene på vei til dagens sesjon i den fire dager lange jubileumsfeiringen. For et TV-kamera er det et bilde med sug når kortesjen vrenger inn på den tomme avenyen med statsoverhodet bak sotete vinduer i limousinen midt i rekken av politibiler og jeeper fra Secret Service.
At de kom alle sammen, er det fremste beviset på de mulighetene som nå ligger i FN-institusjonen. Den kalde krigen er over. Generalsekretær Boutros Boutros-Gahli har sagt at den kalde krigen «var et farlig internasjonalt politisk system. Men det var et system». Verden trenger en ny internasjonal orden, og den er ennå ikke på plass. To internasjonale organisasjoner er kommet i fokus i denne overgangsfasen, FN og NATO. NATO er en vestlig militærallianse og en institusjon opprettet for å utkjempe den kalde krigen. FN er verdensorganisasjonen tenkt som et forum for alle verdens nasjoner med oppdrag å forebygge konflikter, bevare freden, avhjelpe nøden og bidra til utviklingen.
Da Russlands Boris Jeltsin og USAs Bill Clinton møttes i går i Hyde Park i staten New York, på fødestedet til Franklin Delano Roosevelt, var hovedtemaet på møtet konflikten i Bosnia der nettopp NATOs og FNs funksjoner og roller står helt sentralt. Utfallet av fredsforhandlingene om Bosnia og toppmøtet her i New York vil bidra til å plassere både NATO og FN i en framtidig internasjonal orden, uansett hvordan den blir.
Boris Jeltsin krever at militært nærvær i Bosnia står under direkte kommando av FNs sikkerhetsråd, mens Bill Clinton bare vil stille amerikanske soldater til rådighet under NATOs kommando ved en amerikansk general. Det republikanske flertallet i den amerikanske Kongressen som nå domineres av partiets høyreradikale fløy, vil legge ned absolutt forbud mot å stille amerikanske soldater under noe som smaker av FN-kommando.
Den amerikanske Kongressen hindrer USA i å betale sin gjeld på mer enn 8 milliarder kroner til verdensorganisasjonen og har dermed drevet FN inn i konkurs. Kongressen holder FN som gissel, for å vri litt på statsminister Gro Harlem Brundtlands skarpe jubileumsinnlegg fra FNs talerstol mandag formiddag. Hun står på kandidatlisten til lederjobben både i FN og i NATO. Norge har altså en spiller i verdenspolitikkens absolutte førstedivisjon, men det er langt fra sikkert at Gro blir valgt som leder til noen av dem, når alle prosessene er gjennomført. Hun selv vil heller ikke legge hovedvekten på detet, men på at både FN og NATO får en ledelse som kan ta vare på mulighetene til å skape en fungerende internasjonal orden med og rundt disse intakte institusjonene.
Når new yorkernes ofte berettigede forbannelse er skrellet bort sammen med det internasjonale samfunnets enda mer berettigede frustrasjon over FNs ineffektivitet, sløsing og maktesløshet, avdekkes det opprinnelige og meget ambisiøse prosjektet, nemlig å etablere en orden basert på internasjonal lov, traktater og avtaler.
Det må antakelig en kvinne til for å administrere et sånt prosjekt?
