- Kva lever menneske av? Først kjem mat og sidan kjem moral, konstaterte Bert Brecht i «Tolvskillingsoperaen», med kyndig nynorsk assistanse fra Halldis Moren Vesaas. Selv hadde han sitt teater i DDR, sitt forlag i Vest-Tyskand, sitt statsborgerskap i Østerrike og sin bankkonto i Sveits - og var han en politisk opportunist?
· · Absolutt, presiserer John Fuegi, britisk grunnlegger av International Brecht Society og forfatter av biografien «Brecht & Company - Sex, Politics and the Making of the Modern Drama» (Grove Press, New York. 704 sider. 35 dollar). Samfunnsstormer Brecht opptrådte nokså ynkelig for McCarthy-komiteen i USA, husker vi - men her kunne han selvfølgelig sitere sin forgjenger Henrik Ibsen:
- Ansikt til ansikt var jeg aldri en modig mann. På den annen side: Når folket har forspilt regjeringens tillit - ville det ikke da være enklere om regjeringen oppløste folket og valgte et annet? skrev han i diktet «Løsningen» etter folkeoppstanden mot regimet i DDR.
· · Og foran folkeavstemningene om EU i Norge. Dessuten var Brecht «en parasitt og forræder» som rappet andres ideer og tekster og offentliggjorde dem under eget navn, hevder Fuegi. Selv har han knapt lest Fredrik Engelstads Dagblad-kronikk om at forskning om avdøde personer må skje med respekt, og iallfall retter han seg ikke etter vår forskningsetiske komité: 80 prosent av «Tolvskillingsoperaen» stammer fra Brechts ekselskerinne Elisabeth Hauptmann, skriver han.
· · Inklusive de sentrale linjene «Erst kommt das Fressen, dann kommt die Moral» - for det skulle hun ha de beste forutsetninger for å vite. Seinere ble hun dramaturg ved Berliner Ensemble på Theater am Schiffbauerdamm - dette etter hvert stivnede mausoleum for Brecht under DDR-tro ledelse av hans uglade enke Helene Weigel.
Og Hauptmann svarte litt unnvikende da Fuegi stakk innom for å spørre henne ut, mange år etter at Brecht var død. Først kommer forskning og så kommer moral - og er det etisk forsvarlig å påstå i bokform at Brecht fikk sin datter Mari Barbara med tjenestepiken Mari Hold og ikke med fru Helene?
· · Nei, synes Mari Barbara Brecht-Schall i Berlin - men hun regnet med at hun ikke kunne oppnå stort så lenge boka bare var utgitt i USA og Storbritannia. Nå er den utkommet i Frankrike, og nå har hun reist sak mot forlaget Fayard i Paris, med krav om 500 000 franc i erstatning og korrigering av de aller groveste injuriene:
- Dessverre er det ikke uvanlig at den slags blir offentliggjort i den angelsaksiske verden, erklærte hennes advokat Cathérine Postel-Vinay i retten, også på vegne av den mer eleverte franske kultur: - Min klient kan ikke finne seg i at Fuegi beskylder hennes far for å ha vært antisemitt og sammenlikner ham med Adolf Hitler og Josef Stalin.
· · - Og dessverre er det ikke uvanlig at store menns koner, søstre og døtre er opptatt av å holde deres ettermæle ganske spesielt rent. Selv ville Brecht ha forlatt denne rettssalen med en gjallende latter, svarte Fayard-advokat Daniel Soulez Larivière. Kva lever menneske av?
- Av at alle dagar, dei mot kvarandre alt det aller verste gjer, konkluderte Bert Brecht på Det Norske Teatret, eller eventuelt Elisabeth Hauptmann. Dommen faller 22. november.
