Dagbladet



Den amerikanske Kongressen har vedtatt å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Kongressmedlemmene gjør som korsfarerne og ypper til strid.

Hellige Jerusalem

Av JAN-ERIK SMILDEN

Kong David proklamerte Jerusalem som jødenes hovedstad for 3000 år siden. Kristendommen ble født i byen for 2000 år siden og islam har vært der i 1400 år. Hva teller mest? spør journalistene Victor Gygielman (israeler) og Ziad Abu Zayyad (palestiner) i siste nummer av tidsskriftet Palestine-Israel Journal. Israelernes feiring av byens 3000-årsjubileum i disse dager, levner ingen tvil om svaret.
Jerusalem har da også vært under totalt israelsk herredømme siden nasjonalforsamlingen Knesset i 1980 proklamerte byen som Israels evige hovedstad. I fredsforhandlingene med Israel har også PLO-leder Yassir Arafat fått følgende klare beskjed: - Jerusalem er vår.
Bare Costa Rica og El Salvador har ambassader i Jerusalem. Resten av verden anerkjenner ikke byen som Israels hovedstad. FNs delingsplan fra 1947 slo fast at Jerusalem skulle være en internasjonal by, styrt av FN.
· · Til sammen har det vært ført 26 kriger om Jerusalem. Byen er første gang omtalt for snaue 4000 år siden. Fra bibelhistorien kjenner vi kong Nebukadnesars erobring i 587 f. Kr og romernes ødeleggelse av byen og det andre jødiske tempelet i år 70 e. Kr. I islamsk historie legges det vekt på kalifen Omars erobring av byen i år 638 og Saladins gjenerobring i 1187. Da hadde byen vært styrt av korsfarerne i 88 år.
· · Kvadratmeterne rundt den berømte Klippemoskeen i Jerusalems gamleby er verdens kanskje mest kontroversielle. Det er her jødene mener at universet oppsto ved skapelsen av Adam. Det var også her jødene bygde sitt første og sitt andre tempel. Klagemuren skal ha vært en av veggene i tempelet som romerne raserte.
· · Spør du en muslim, har han eller hun en helt annen oppfatning av saken. Haram el-Sharif (Den edle helligdom) kaller muslimene dette stedet. Klagemuren er ifølge muslimene stedet profeten Mohammed begynte sin himmelferd på hesten Al-Burag. På dommedag skal helligdommen Kaba, den svarte steinen som millioner av muslimer vandrer rundt når de drar på pilegrimsferd til Mekka, bringes til Jerusalem.
· · Det kristne, muslimer og jøder stort sett er enige om, er at salige Abraham var villig til å ofre sin sønn Isak på det stedet der Klippemoskeen nå ligger. Men problemet er at araberne ser Abraham som sin stamfar gjennom Ismael, sønnen han fikk med trellkvinnen Hagar, mens jødene stammer fra Isak, sønnen patriarken fikk med kona Sara, da han var over 90 år.
· · Paradoksalt nok er de fleste stridsspørsmålene de samme i 1995. Derfor er en løsning på Jerusalem-spørsmålet helt avgjørende for fredsprosessen i Midtøsten. Statsminister Rabin skal ikke ha vært så glad for det amerikanske kongressvedtaket, selv om han av innenrikspolitiske grunner ikke snakker for høyt om det. Han vet hvilke vanskeligheter slikt skaper i forholdet til den arabiske verden.
· · Jerusalem er muslimenes tredje helligste sted, og skal Israel ha noen mulighet til å bli akseptert som en partner i Midtøsten, må landet gi litt når det gjelder den omstridte byen. Selv om selve forhandlingene om Jerusalems framtid ikke skal innledes før i mai neste år, pågår det allerede nå hemmelige møter mellom israelere og palestinere. Fra israelsk side skal professor Yair Hirchfeld, en av hovedarkitektene bak Oslo-avtalen, spille en viktig rolle.
· · Offisielt krever Arafat at Øst-Jerusalem, som israelerne erobret fra Jordan under seksdagerskrigen i 1967, skal bli hovedstad i et framtidig Palestina. Mye tyder på at PLO-lederen har innsett at det slaget allerede er tapt. Men et slags palestinsk selvstyre kommer israelerne ikke utenom.
· · I dag bor det 160 000 palestinere i Øst-Jerusalem, omgitt av jødiske bosettinger på alle kanter. I en fredsløsning satser Rabin på det han kaller «Jerusalem», med annekterte palestinske områder fra det nåværende Vestbredden både i nord, sør og øst. På en eller annen måte må palestinerne i Øst-Jerusalem få en vesentlig tilknytning til en ny palestinsk stat.
· · Det amerikanske kongressvedtaket kan skape store problemer for de pågående forhandlingene. Sett i historisk perspektiv hadde kanskje det beste vært om Abraham hadde forblitt barnløs.





© Dagbladet, 27. oktober 1995
Ansvarlig redaktør: Harald Stanghelle