Striden omkring Ritt Bjerregaard og hennes dagbok har vært en politisk farse i flere akter. Først «sprakk» avisa Jyllandsposten bokas innhold, og utløste en intens debatt om Ritt Bjerregaard, politisk folkeskikk, innsyn og åpenhet, og om hva en betrodd aktør kan tillate seg å la offentligheten få del i fra de lukkede rom. Bjerregaard avviste kritikken, og hevdet at når boka ble lest i sin helhet, ville selv saftige personkarakteristikker virke naturlige. Annen akt åpnet med en tjue minutter lang samtale mellom Ritt Bjerregaard og EU-kommisjonens president, Jacques Santer. Den gjorde så stort inntrykk på Bjerregaard at hun onsdag trakk tilbake en bok som var ferdig trykket, og allerede spredt til danske politikere og mediefolk. Så trykker Politiken hele «Kommissærens dagbog», forfatter og forlag raser, mens avisa må trykke ekstraopplag for å dekke etterspørselen.
Et av farsens høydepunkter må ha vært EU-kommisjonens daglige pressekonferanse i Brussel torsdag, der en britisk journalist spurte om ikke Ritts dagbok kunne oversettes med støtte fra EU-fondet som skal utbre kjennskap til litteratur på «små» språk. Et annet høydepunkt er Politikens lederartikkel der avisa hyller Ritt Bjerregaard for å trekke dagboka tilbake, samtidig som avisa selv trykker hele den samme dagboka ti avissider bak lederen.
· · Europeiske avisanmeldere er skuffet over bokas innhold - eller rettere: Mangel på innhold. Politikere og politiske observatører er oppbrakt over at Ritt Bjerregaard setter sin egen troverdighet over styr ved sine indiskresjoner. I danske aviser foregår det en intens for og imot Ritt-debatt, slik det så ofte før har gjort. Og Politiken må tåle massiv fordømmelse for det de fleste beskriver som et klart brudd på alle bestemmelser om opphavsrett.
· · «Politiken har valgt å citere hele manuskriptets indhold ... Det giver alle mulighed for at bedømme, om de personangreb og de fortrolige oplysninger, dagbogen rummer, er så grove, som det er blevet sagt. Eller om det der har været fremme, er korte, misvisende citater, løsrevet fra deres sammenhæng, således som Ritt Bjerregaard selv hævder,» skriver avisa i sin «forsvarstale».
· · Sjefredaktørene Hans Dam i Berlingske Tidende og Lisbeth Knudsen i Det Fri Aktuelt tar avstand fra Politiken. «Ren spekulasjon i salg» og «rendyrket mediehykleri» er et par av karakteristikkene. Medie-Danmark er splittet. Torben Dalby Larsen, formann for Danske Dagblades Forening, sier at han ikke vil delta i den alminnelige forargelse over Politikens håndtering av dagboka. Han peker på det spesielle i situasjonen: Boka er gått ut til redaksjonene fra forfatter og forlag, den er skrevet av en innflytelsesrik danske, beskriver viktige samfunnsområder, og hensikten er helt tydelig å vekke offentlig debatt og oppmerksomhet, er Torben Dalby Larsens resonnement. Dessuten viser det seg at flere andre aviser også diskuterte å utgi hele boka, men Politiken var altså først.
· · Også lederen for Danmarks faglitterære forfattere, Niels Aage Nielsen, støtter Politiken. Han mener dette dreier seg om politikk, og ikke litteratur. «Hvis jeg selv sad og lavede avis, ville jeg gøre alt for at få det stof frem. Det er ikke moralsk forkastelig eller etisk uansvarlig,» hevder Nielsen.
· · Denne delen av debatten er uhyre spennende. Opphavsrettslig er Politiken på dypt vann, men det er andre sider enn de juridiske som bør engasjere mediefolk. Ritt Bjerregaard er presset til å trekke tilbake sitt ferdigtegnede bilde av livet som EU-kommissær, et bilde som allerede er sendt til den danske eliten. Skal da mediene late som om denne informasjonen ikke eksisterer? Selvsagt ikke.
