De forente staters høyesterett er en institusjon med ni dommere i et juridisk marmortempel der politikk og juss er gått opp i en høyere enhet, bokstavelig talt.
WASHINGTON (Dagbladet): «Knapt noen sak blir tatt opp i De forente stater uten at den før eller seinere finner sin løsning som et juridisk spørsmål,» skrev den klassiske Amerika-observatør Alex de Toqueville i 1834. De Toqueville satte fingeren rett på den politiske funksjon som De forente staters høyesterett spiller. Men den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia avviser i et møte med utenlandske journalister at retten driver politikk og lager lover.
Scalia forkaster forresten beskrivelsen av seg selv som «konservativ», fordi det er et begrep hentet fra politikken. Han sier han er en «teksttro dommer», som tolker teksten i grunnloven bokstavelig slik den ble lest da den ble skrevet, og hevder at det er noe helt annet.
Rettsbygningen like bak Capitol på Capitol Hill i USAs hovedstad Washington, er et juridisk tempel. Marmorbygningen domineres av «greske» søyler både ute og inne. Steinen fra Vermont og Georgia er så skinnende hvit i strålende oktobersol at plassen foran den enorme trappa opp til søylekapitelet blender som hvite, solglitrende vidder. Den store søylehallen innenfor er holdt i spansk marmor med byster av justitiariene. Selv moderne Warren E. Burger (1969-1986) ser ut som en romersk keiser med slips.
· · I dette huset forvaltes en politisk tradisjon som startet med at justitiarius John Marshall i 1803 i den berømte kjennelsen MARBURY V. MADISON tilla høyesterett å avgjøre om vedtak i Kongressen var i strid med grunnloven. Med denne prøvingsretten på plass, førte Marshall i pennen en serie kjennelser som i dag ligger til grunn for høyesteretts sentrale politiske plassering i den amerikanske statsordningen. Retten er svært ofte siste behandlende instans i spørsmål som griper direkte inn i borgernes daglige liv og arbeid.
· · Dommer Scalia avviser altså at dette er politikk. Han sier at det er forvaltning av grunnlovsfedrenes intensjoner om å bygge et bolverk mot den lyst en tyrannisk regjering måtte ha til å fjerne eller begrense frie borgeres sentrale rettigheter, som for eksempel ytringsfriheten og retten til å føre sak for en jury av likemenn.
· · Det er en sann svir å lytte til dommeren, som står midt på golvet under en overveldende lysekrone av krystall i rommet som ellers brukes av advokatene når de forbereder og gruer seg til den halve timen de har til rådighet for muntlig presentasjon av sin sak for rettens ni, skarpe dommere.
· · Dommer Scalia er en fascinerende representant for dommerne som presidentene Ronald Reagan og George Bush utnevnte for å dreie retten i konservativ retning på åttitallet. Da Scalia tok sete i 1986, stemte han oftest i et konservativt mindretall. I dag stemmer han oftest med et konservativt flertall. Med denne konstellasjonen velger retten nå å behandle saker som justerer mange av de kjente, liberale kjennelsene fra 20 og 30 år tilbake.
· · Regjeringsadvokat Drew Days, som tidligere arbeidet med borgerrettighetssaker og sosiallovgivning, sier at han til sin forbauselse må konstatere at høyesterett nå henter fram disse spørsmålene i nye saker, og avsier mer konservative kjennelser.
· · Men Scalia hevder med underholdende styrke og mye intellektuell kraft at dette er en virksomhet hevet over politikken. Det er rettens kontrollfunksjon, den som skal hindre det amerikanske samfunnet i å fjerne seg fra idealet til nasjonens grunnleggere. Noen, men ikke alle, «gale avgjørelser» bør derfor korrigeres, mener han, og peker på at høyesteretts kjennelse i abortspørsmålet «møtte motstand fra første stund og aldri er blitt allment akseptert».
· · «Ideen om at grunnloven er en levende organisme som vokser, er en ny tanke som fikk prege høyesterett under den liberale Earl Warren (1953-1969). For meg er en god grunnlov en død grunnlov,» sier Scalia og føyer først seinere til at det var ment som en spøk.
