Prisbelønt propaganda?

PARIS (Dagbladet): Årets gullpalmevinner i Cannes, Emir Kusturicas «Underground», er nettopp satt opp på kinoene i Paris, og debatten er i full gang igjen. Er filmen pro-serbisk? Var det i så fall galt å gi den gullpalmen? De ivrigste debattantene har uttalt seg i kjent stil - uten å ha sett filmen.
· · Nyfilosof Alain Finkielkraut er blant dem som kom i harnisk. For ham er det ingen tvil. Kusturica hyller den postmoderne, trendy, bustete, amerikaniserte rockeversjonen av serbisk propaganda av verste sort. Kollega Bernard-Henri Lévy mener at å gi gullpalmen til Kusturica var som å ha skulle gitt en tilsvarende pris til den franske forfatteren Celine i 1938 (eller nobelprisen til Hamsun i 1946?). Verken Finkielkraut eller Lévy hadde sett filmen da de uttalte seg, bare lest et intervju med Kusturica. Å ha sett filmen er ikke så viktig for å argumentere i en parisisk debatt. Der er det viktigst å delta, mene noe, og uttrykke seg på en interessant måte.
· · «Underground» er en særegen opplevelse, åndeløs, berusende, opprivende og mest av alt barokk. En barokk drøm om et land, Jugoslavia, som motstandsbevegelsen ønsket å skape, en drøm som kommunistene aldri innfridde, en drøm som endte med dagens krig. Billed- og metabruken er uopphørlig. De serbiske kameratene Marko og Blackys støyende feiringer, drikking, elskov, lidelse og kamper vil ingen ende ta. Historien er voldsom, svart og brun, fullstendig uten håp. Den kunne like gjerne hett «No future», som Kusturica vurderte. Er den dermed propaganda?
· · - Min film er en fabel, sier Kusturica. - En ren fiksjon, som likevel svarer til virkeligheten inntil et visst punkt. Og virkeligheten er der, selv om aldri noe blir sagt uttrykkelig. Kusturica viser bilder av hvordan nazistene ble hyllet da de marsjerte inn i Kroatia og Slovenia, uten et ord om Serbia. Det antydes nostalgisk en stor nasjon med Beograd som hovedstad, videre at Tyskland står bak bosnierne og at det er Tyskland som på ny er den store fienden. FN-soldatene blir latterliggjort og det insinueres at de smugler stoff.
· · Serbisk TV har vært med på å finansiere filmen. Direktør Milorad Vucelic var i Cannes. Han er samtidig leder for parlementsgruppa til Milosevics parti. Den brutale krigslederen Arkan var på premieren i Beograd. Selv er Kusturica bosnier fra Sarajevo, men hans gamle venner der er meget skuffet over ham. De ser «Underground» som et korstog for Stor-Serbia. I intervjuer nekter Kusturica, som er Beograds Oscar-kandidat, å fordømme Serbia eller Milosevic.
· · Samtidig vil han ha seg frabedt anklagen om manipulasjon, som nettopp er et av hovedtemaene i filmen. Han anser den som en hyllest til galskapen og til den slaviske ånden. For ham er krigen for omfattende og for komplisert til å bli overlatt til et par intellektuelle, underforstått Finkielkraut og Lévy, som begge er sterkt engasjerte i krigen. De kunne ikke la Kusturicas filmatiske jordskjelv passere i taushet.
Finkielkraut har etter hvert sett filmen. Han står på sitt, men kaller den nå drømmende, hallusinatorisk propaganda, kultivert og full av referanser. For ham er Kusturica like fullt en kollaboratør.