NRK TVs satsning på teater på søndagskvelden, både på perler fra det gamle Fjernsynsteatrets skattkiste og på nye TV-overføringer, har allerede høstet lovord i avisene. Spørsmålet er nå hvordan NRK selv vil evaluere denne satsningen, både med henblikk på direkte publikumsreaksjoner, på sine kulturelle forpliktelser som public service-kanal, og, ikke minst, med henblikk på ratingen.
· · La oss ta tallene med en gang: David Storeys «Hjem» den 22. oktober, med blant andre Per Aabel og Aase Bye, ble sett av 238 000, mens 209 000 seere fulgte Arild Brinchmanns 25 år gamle iscenesettelse av «Vildanden» en uke senere. Det er lave seertall til NRK å være, men for eksempel på TVNorge ville denne seeroppslutningen vært tredje best, foran programmer som «Reisesjekken» og «Wesenstund».
Av tallene kan man lese to ting: På den ene side at TV-teater ikke er noen stormende seersuksess, på den annen at det må sies å være høy score når over 200 000 mennesker ser en Ibsen-forestilling i et litt gammelmodig TV-språk i tre timer en søndagskveld fra etter Sportsrevyen og til over midnatt.
· · Men når NRK nå sender produksjoner fra det gamle Fjernsynsteatret på nytt, er hensikten neppe å konkurrere med «Sveip» og «Skal - skal ikke ...»s seertall. Den konkurransen er forgjeves. Det NRK gjør er å oppfylle sine forpliktelser som lisensfinansiert kanal med kulturell bredde (og dybde!) i programtilbudet. (De som ikke liker sport skal også ha et tilbud). For så vidt mer enn det, NRK TV er ikke bare en fjernsynskanal, men en kulturinstitusjon med det særlige ansvar det innebærer. Noe av dette ansvaret er å ivareta og videreformidle den kulturarven NRK forvalter, i dette tilfellet den delen av norsk teaterhistorie som fant sitt uttrykk på NRKs «scene» fra september 1960 da Fjernsynsteatret åpnet.
· · Det vil selvsagt ikke si at NRK skal sende samtlige av Fjernsynsteatrets produksjoner. Det dreier seg jo om svært mange, i starten hadde Fjernsynsteatret en årsproduksjon på 20-25 oppsetninger. Også i det nye klassikergjensynet er det viktig med en kvalitetsterskel, både rent teknisk og TV-messig. For målgruppen for reprisene bør ikke bare være de med teatermuseal interesse, også billedspråket i de gamle produksjonene bør i dagens øyne langt på vei holde mål slik at ikke selve formen støter potensielt interesserte vekk.
· · Så langt har gjensynene både vært gledelige og opplevelsesrike, ikke minst har skuespillerprestasjonene vært rene nytelser. Og apropos debatten om nye ansikter i NRKs kulturprogrammer: Kanskje er det Lillebil Ibsen, Aase Bye og Stein Grieg Halvorsen vi burde få se mer til? I tillegg til å være nye fjes for mange i dag har de jo også den fordel at de kan/kunne sitt fag til fingerspissene!
