Vil Yitzhak Rabins rolle som en fredens martyr bli en viktig fortsettelse av hans fredsverk, eller betyr drapet starten på fredsprosessens oppløsning?

Martyr for fred

For drøyt to år siden foretok Israels nå myrdede statsminister et dramatisk, modig og historisk valg: Yitzhak Rabin valgte fred framfor konfrontasjon. I årevis var Rabin symbolet på haukene i det israelske arbeiderpartiet, uforsonlighet og mistillit preget hans politiske linje overfor palestinerne og deres organisasjon PLO.
· · Så kom det store hamskiftet, og nettopp Yitzhak Rabin valgte skjebnefellesskap med Yassir Arafat på veien mot fred i Midtøsten.
Oslo-prosessen er omstridt i Israel, men Rabin hadde foretatt et valg: Det fantes ingen vei tilbake. Med autoritet, kløkt og stahet framførte han dette budskapet de mange gangene fredsprosessen var i hardt vær.
· · Yitzhak Rabin ble trodd av mange israelere - også av dem som ikke delte hans politiske oppfatninger. Hans personlige popularitet var større enn partiets popularitet. Og Rabins heltestatus som soldat, kombinert med hans kompromissløse politiske fortid, gjorde at den myrdede statsministeren på en helt spesiell måte legitimerte fredsprosessen for de mange israelere som er opptatt av om Oslo-avtalen vil føre til en uthuling av israelske sikkerhetsinteresser. Rabin var ikke drømmeren og idealisten som fødte tanken om Oslo-avtalen, men han var garantisten for at det ble noe mer enn en fredsdrøm. Derfor var Rabin en nødvendighet for den fredsprosessen som paradoksalt nok også førte til at han ble drept.
· · Det store spørsmålet nå er om de som er igjen har kraft nok til å føre prosessen gjennom de enorme vanskelighetene som skal overvinnes i tida som kommer. Få er i tvil om at Shimon Peres blir Israels neste statsminister. Det er heller ingen tvil om at det blir politisk borgfred så lenge sorgen over Yitzhak Rabin er den dominerende følelsen i det israelske samfunnet. Men hva vil skje når den politiske hverdagen igjen kommer til Israel?
· · Fredsprosessens mange støttespillere håper intenst at Rabins død skal føre til økt oppslutning om den politiske linjen han sto for. Noen spår at det israelske folkets raseri vil rette seg mot den ekstreme høyresiden, og dempe denne. Håpet er at lørdagens meningsløse tragedie skal vekke fredsmotstanderne, og få dem til å innse nødvendigheten av Rabins linje. Slik kan Yitzhak Rabin bli en martyr for fred.
· · Dessverre finnes det en annen utvikling som er minst like sannsynlig. Israel er dypt splittet i synet på Oslo-prosessen, og det er naivt å tro at Rabins død vil forene nasjonen i dette spørsmålet. De fleste spår at oppslutningen om regjeringens linje vil øke på kort sikt, men på lang sikt kan ikke politisk oppslutning bygge på den sorgtunge medfølelsen et politisk drap utløser. Den grunnleggende splittelsen er for stor til at det er grunn til å håpe på ro rundt fredsprosessen. Følelsene, meningene og fanatismen er så sterk at den politiske hverdagen fort vil overta der sorgen i dag er den dominerende følelsen.
· · Håpet om en framtid for fredsprosessen ligger i at den lykkes. Det er viktigere enn noensinne at israelere og palestinere føler at prosessen gjør hverdagen litt lettere å leve, at veien er blitt tryggere å gå, og at målet om en fredelig sameksistens rykker nærmere. Oslo-prosessens tillitsskapende grunnforutsetning blir viktigere enn noensinne. Det avskyelige drapet på statsminister Rabin forandrer ikke det faktum at verken Israel eller PLO har noen vei tilbake, fredsprosessen må gå videre.
· · En jøde drepte sin egen statsminister, og «ingenting er en større trussel mot den jødiske nasjonen enn innbyrdes vold», skriver Jerusalem Post på lederplass søndag. Dette brutale faktum har påført den israelske folkesjelen et dypt sår. Bare framtida vil vise hvordan dette slår ut på israelernes veivalg.