Tidligere general og amerikansk forsvarssjef, Colin Powell, gledet i går de sittende politikerne i Washington. Men han skuffet velgerne utenfor ringveien rundt hovedstaden.
HALVOR ELVIK
President Bill Clinton slipper å stille opp mot den kandidaten som slår ham i alle meningsmålernes liksom-valg, og som skårer mye høyere enn presidenten i målinger om tillit og lederegenskaper. De andre på utfordrerlisten er av mer håndterlig format.
· · I senatsbygningen i den todelte Kongressen måtte trolig Bob Dole bite tennene sammen for ikke å slippe ut et jubelskrik da han fikk vite om Powells beslutning. Hele den innledende presidentvalgkampen blant republikanerne har stanset opp og vært uten interesse i påvente av Colin Powells beslutning. Jo større spekulasjonene gjorde den tidligere generalen, sikkerhetsrådgiveren og forsvarssjefen, jo mindre og mer hverdagslig stusslige virket de faktiske kandidatene med Bob Dole i spissen. Bob Dole har hatt enda mindre grunn enn presidenten til å glede seg over meningsmålingene som sammenliknet ham med generalen.
· · Newt Gingrich, historieprofessoren som styrer den høyreradikale «revolusjonen» i Representantenes hus, slapp nok å holde tilbake så mye jubel over at Powell holder seg unna. Men han er trolig lettet over at han slipper å oppdra forsvarssjefen til de rette høyreradikale holdningene. Samtidig har han selv fått mer å tenke på. Nå flyttes søkelyset over på ham. Han skal nemlig også, i løpet av denne måneden, erklære om han selv stiller som presidentkandidat. Hittil har han unngått for mye oppmerksomhet omkring sin egen tenkeprosess ved å si at han ikke kom til å stille opp dersom Powell gjorde det. Nå må han vurdere om han har større eller mindre muligheter til å vinne mot Clinton enn Bob Dole.
· · Som den som klarest har tatt på seg ansvaret for å bære fram det han selv kaller «mandatet» velgerne ga i fjor, må Newt Gingrich ta med i sin vurdering om noen av de republikanske kandidatene har vinnersjanser i det hele tatt. I dette spørsmålet er det ikke så mye trøst eller veiledning å finne i meningsmålingene. Dole er en bra kar, men for gammel og vinglete, synes de å vise. Om Gingrich synes velgerne å mene at han har satt i gang noe som virker lovende, men personlig oppfattes han som kald, kantete og uten medfølelse.
· · For utenfor ringveien rundt det sentrale Washington sloknet i går enda et håp om noe nytt, noe å tro på, noe spennende og ubeskrevet. Amerikanske velgere er ikke fullt så hissige som de var foran mellomvalget i fjor, men respekten for de politiske lederne som sitter i embetene i Washington, er stadig på et lavmål. Det var nok en gang kandidaten utenfor politikken som vekket entusiasme og stimulerte fantasien.
· · Når Clinton i disse dager går opp på talerstol etter talerstol og sier at landet er på «rett vei», blir han ikke trodd. Presidenten hamrer inn at økonomien går opp, kriminaliteten går ned og statsapparatet i Washington snart er krympet til samme størrelse som under John F. Kennedy. Men han klarer ikke å få velgerne til å mene at det er han som fortjener anerkjennelse for dette. Velgerne synes å oppfatte presidenten som intelligent, men vinglete og uten særlige evner til å lede og inspirere nasjonen.
· · I stedet er stemningen i landet ganske irritabel, og det er litt uamerikansk. Både amerikanere flest og omverdenen har et bilde av dette folket som optimistisk og klar til å bygge opp noe nytt. Det var denne kilden Colin Powell skulle øse av. Det kan ingen av dem som nå slipper å konkurrere med ham.
