PARIS (Dagbladet): Et enkelt eplefat i et parisisk hjem nå om dagen er alt annet enn tilfeldig. Det er kunst, ja faktisk siste skrik, inspirert av den store eplemaleren Paul Cézanne. Nå stilles arbeidene hans ut i alt sitt mangfold, og er hittil blitt sett av minst 250 000 i Grand Palais' gedigne mønstring.
· · Overalt dukker det opp referanser til Cézannes unike kunst. I bokhandlene utstilles bøkene om ham, og de er ikke få, omkranset av dekorativ natur: litt mose her, tre epler der. På hotellene blir de lekreste suitene dekorert med epler og andre stilleben. ProvenÂalske duker er et «must».
Utenfor Grand Palais står folk tålmodig i kø. De smarteste har forhåndsbestilt om formiddagen. Interessen avtar ikke for denne ensomme kunstneren som hadde en gjennomgripende betydning for utviklingen av det moderne maleriet. Den siste store Cézanne-utstillingen fant sted i 1936, 30 år etter hans død.
· · Cézanne var litt av en original, som viet hele sitt liv til malerkunsten. Alltid på jakt etter andre metoder, andre retninger. Noen dager var han så sliten og oppgitt at han flerret opp lerretet med kniv. Han ville alltid være alene og brydde, seg aldri om hva andre mente eller om retninger i tida.
- Jeg er ett med bildet mitt, sa han seint i livet. Kandinsky, Léger, Picasso, fauvistene og kubistene skylder ham mye. Matisse kalte ham for malerkunstens Gode Gud. I 1899 kjøpte Matisse bildet «De tre badende kvinnene» av Cézanne. 37 år seinere, da han forærte det til Paris by, sa Matisse at han hadde hentet sin tro og sin utholdenhet som kunstner i det bildet, og at det hadde hjulpet ham moralsk i hans kunstneriske eventyr.
- Cézanne er min eneste lærer og vår alles far, sa Picasso.
· · Cézanne var meget klar over sin egen betydning, og ikke direkte beskjeden. Han sammenliknet seg selv med Moses, som var alene om å se det forjettede land. Han anså seg selv som en primitiv skapning i en ny æra han selv hadde skapt. Det forhindret ham ikke fra å være full av tvil, mistro og raseri mot seg selv de dagene han ikke fikk det til. Han lot seg ikke bry med omverdenen. Den dagen hans mor ble begravd, malte han videre som om ingen ting var hendt. Faren var rik, så han slapp å tenke på økonomien, på den betingelsen at han ikke røk uklar med sin far. Derfor måtte han skjule at han i 20 år hadde bodd sammen med sin Hortense og fått en sønn. Cézannes far hadde ikke noe til overs for malerkunsten, og ville at sønnen skulle bli jurist. Cézanne framstilte faren flere ganger i sin kunst, og trolig hans yrke, bankmann, symbolsk i det berømte maleriet «Spillerne».
· · »Cézanne har inspirert de fleste, og gjør det ennå. Moteskaperen Gianfranco Ferre, hos Dior, har tegnet hele sin høst- og vinterkolleksjon i Cézannes ånd.
- Det er ikke jeg som har valgt ham, men han som har valgt meg, sier Ferre. Aldri har ordet skaper vært mer passende enn for Cézanne. For Ferre er Cézanne en tjuv av lys og farger, for så å forære dem tilbake til mennesket. Å se Cézanne gjennom så mange verk samlet, gir et pluss til øyet som ser. Inntrykkene vil bli sittende igjen lenge etterpå, og dukke opp igjen med jevne mellomrom, som duften av parfymer.
I tillegg er Cézanne god investering, men svært sjelden. Et nytt eplebilde ville være verdt 80 millioner dollar. Men det finnes ikke.
