Svanesjø og andedam

SØRBYE
«Dansere, i likhet med andre kunstnere, kan ikke avfeies med floskler og billige journalistiske uttrykk, når de et helt liv - kort eller langt - arbeider med dans som kunst,» skriver Ole Bøhn, konsertmester ved Den Norske Opera. (Dagbladet i går.)
· · Faller det ikke Bøhn inn at alle vi som opplever og formidler kunst, kan ha de dypeste og inderligste kunstopplevelser? At vi kan kjenne den største respekt og ydmykhet? Og at vi nettopp derfor reagerer når kunsten blir trivialisert?
Det er knapt et år siden samme Bøhn, på vegne av sitt orkester, sendte ut presseskriv om dirigenter uten «en standard som er en nasjonalopera verdig», samt om en ledelse med «mangel på kunstnerisk dømmekraft». Klare meninger om hva som er og ikke er «meningsfull musikk» har han også. Hvorfor får ikke andre - kyndige publikummere såvel som faglig skolerte kritikere - vurdere sine opplevelser?
· · Nasjonalballetten sliter med synkende publikumstall. Er Bøhns reaksjon ganske enkelt jakten på syndebukken, i nøyaktig samme fotefar som Dinna Bjørns innlegg i Aftenposten 6. november? Sammen konstruerer de iallfall myter om at Dagbladet «hele tiden» krever nyproduksjoner. At avisa har brakt positive omtaler av repertoarstykker som bl.a. «Sylfiden», «Volven» og «Romeo og Julie», «glemmer» man med vilje.
· · Skjønt Aftenpostens anmeldelser tidvis har vært skarpe nok, sikter Operaens våpendragere utelukkende på Dagbladet. Til gjengjeld iler Aftenposten straks til Operaens forsvar. Men på hvilken måte?
Avisas egen ballettkritiker, Margaret Ljunggren, takket nylig av med å etterlyse respekt for dansekunsten. Ljunggren har virket som danser, koreograf, pedagog og koreolog, og hun har vært kritiker i 19 år - hvorav seks i Aftenposten. Man skulle tro hennes avgang betydde et visst faglig tap for avisa, men nei: Vips, så sendes Jan E. Hansen av sted for å anmelde Nasjonalballetten, noe han gjør ved å skrive om «benferdigheter».
Muligens er dette «seriøs» kritikk ifølge Ole Bøhns idealer, men på den annen side: Var det noen som snakket om manglende respekt?
· · Norsk dansemiljø har for lengst dannet fronter som stadig hyller sin manglende respekt for hverandre. Noen ny dansescene har de ennå ikke klart å enes om. Ikke så rent få i det frie miljøet tiljubler middelmådigheten, påberoper seg internasjonal standard og avfeier klassisk ballett som irrelevant. Nasjonalballetten, på sin side, har gjentatte ganger bestilt nye balletter av danske og amerikanske koreografer på under middels nivå. Sist gang en norsk koreograf fikk i oppdrag å lage en helaftens ballett, var i 1986. Har Nasjonalballetten myndighetenes velsignelse til en slik kulturpolitikk? Hva er i så fall vitsen med å utdanne stadig nye koreografer på statens regning?
· · Mandag 20. november arrangerer Kulturdepartementet og Norsk Ballettforbund en konferanse om dansens framtid. På saklista står bl.a. følgende: Utdanning på alle plan, Nasjonalballettens repertoar, Nye Carte Blanches repertoar, ansettelser, frigrupper, støtteordninger og arbeidsforhold. Dette problemkomplekset skal, tro det eller ei, debatteres på seks (!) timer. Skal det nok en gang ende i splid og motsetninger, og ikke i en plan for felles strategier?