Debatten om hvordan vi skal bruke oljefondet er i full gang. Men den er kanskje bortkastet. Først om ett år vet vi om det er penger til overs til første innskudd i fondet.

Oljefond til besvær

Skal vi bruke oljepengene på en måte som stopper det moralske og kulturelle forfallet i Norge og gir oss en høyere form for sivilisasjon enn dagens kommersialiserte Se og Hør-kultur? Og er oljefondet et påskudd for den velfødde 68-generasjonen til å skaffe seg feite pensjoner i tillegg til alle andre gratisgoder den har fått?
Slike spørsmål ble kastet fram på Petroleumsforeningens høstseminar i går, der man diskuterte et oljefond som fortsatt bare finnes på papiret. Det var professor Bernt Hagtvet som brakte flukt over debatten med sin skarpe kritikk av kommersialiseringen av Norge. Han slo frampå om at oljepengene kan brukes til å gi alle nordmenn grunnfag i kunsthistorie, slik at vi kan få en død i skjønnhet foran et vakkert maleri. Vil det gi oss større lykke enn noen flere pensjonskroner?
· · Høyres Per-Kristian Foss var inne på samme tanker, men er selvsagt mer jordnær enn som så. Sammen med Karl Erik Schjøtt-Pedersen utgjør han storkoalisjonen i finanskomiteens behandling av oljefondet. Opposisjonen består av Kristin Halvorsen og Per Olaf Lundteigen. De vil også ha et oljefond, men det skal ligge på bunnen av Nordsjøen. Utvinningstakten skal dempes, bare på den måten kan ressursene komme nye generasjoner til nytte. I dag selger vi nasjonalformuen på billigsalg i mengder vi ikke kunne drømme om for ti år siden. For vi er ikke garantert at politikerne klarer å holde fingrene fra fatet og lar være å forsyne seg av fondet. Sp og SV kan så langt fra utelukkes i denne sammenhengen. All erfaring viser det. I går kunne Halvorsen og Lundteigen med forbløffelse konstatere at de fikk støtte av møtedirigenten, selveste Trygve Hegnar. Han utdypet ikke sitt syn, men han har jo små barn. Det må være første gangen Hegnar er i nærheten av å være enig med Lundteigen. Heller ikke Per-Kristian Foss avviste tanken på samarbeid med OPEC for å få opp prisene. Så det skjer interessante bevegelser i norsk oljepolitikk, og Arbeiderpartiet kan raskt komme i bakleksa hvis partiet skal avvise all nytenking som svermerier, slik det har en stygg tendens til nå. Svingdørstrafikken og båndene til Statoil og andre kan bli politiske stengsler.
· · Hvis vi noen gang skal spare penger fra Nordsjøen, må det skje nå når oljeproduksjonen er på topp. Prisene har vi ingen garanti for, men de fleste ekspertene tror på en utflating i åra som kommer. Det betyr at justert for inflasjonen har oljeprisen aldri vært lavere. Så får vi heller trøste oss med at vi med et slumpetreff fikk innertier da Ekofisk og Sleipner kom i drift med priser på topp.
· · Ikke før slutten av neste år vet vi om det blir penger til overs til et oljefond i 1996. For alt vi vet kan all debatt være bortkastet. Men i fall det blir et fond, er det flertall for å plassere det i utlandet. Bare på den måten kan vi hindre oppheting av norsk økonomi og at vi dermed blir enda mer oljeavhengig. Problemet vil oppstå når vi skal ta pengene hjem. Da vil det skape en etterspørsel etter norsk valuta som vil sende kronekursen til værs. Og hva skjer med norsk eksportindustri da? Senterpartiets oppskrift er å bruke pengene til offentlige fond her hjemme som skal kjøpe eierdeler i norske bedrifter og hindre utenlandske oppkjøp. Da får vi en helt annen eierstruktur i norsk næringsliv enn i dag med uante muligheter for politikerstyre. Og på den måten vil oljepengene finne veien tilbake til norsk økonomi og gjøre sin skade.
· ·Haken ved professor Hagtvets oljeveier til en høyere sivilisasjon er at alle lærerne i kunsthistorie skal ha lønn som de vil bruke som oss andre. Også de skal leve mens de venter på en død i skjønnhet. Da har jeg større sans for noen av hans andre forslag, som å bygge opp igjen Bosnia, refinansiere FN eller slette all u-landsgjeld, for å nevne noen. Kanskje vi ville bli et lykkeligere folkeslag av det enn å sette pæeng på bok i utlandet?