Æren etter Ossietzky

Soldater er mordere, skrev Kurt Tucholsky - forfatter, satiriker, humanist, og nazimotstander - i Carl von Ossietzkys blad Weltbühne halvannet år før Adolf Hitler kom til makten. Kan en pasifistisk lektor sitere ham nå uten å risikere straff?
Ja, svarer den tyske Forfatningsdomstolen - og dermed har den på ny provosert regjerende kristeligdemokrater og regjeringslystne sosialdemokrater: Hvis rettsvesenet ikke er i stand til å beskytte tyske soldaters ære, er det på tide å endre loven, mener forsvarsminister Volker Rühe.
· · Og mange med ham - for hva er vel middels ytringsfrihet mot de militæres ære? Slik tenkte også hans fjerne forgjenger Wilhelm Groener, da det ikke lyktes ham å få straffet Ossietzky for Tucholskys artikkel: Formuleringen er bare en meningsytring om militærvesen og krigerhåndverk, slo kammerretten i Berlin fast i 1932.
· · I Weltbühne markerte Tucholsky - denne «skarpeste polemiker mot nasjonalsosialismen» (Store Norske Leksikon) - 17-årsdagen for utbruddet av første verdenskrig, på et tidspunkt da militarister og nazister var i ferd med å få herredømmet over Tyskland:
«I fire år fantes det områder på hele kvadratmil der mord var påbudt, mens mord var like strengt forbudt bare en halvtime unna. Var det mord jeg sa? Naturligvis mord. Soldater er mordere.»
· · På disse premisser: «Er soldater potensielle mordere?» spurte den bayerske lektoren i tittelen på et flygeblad i 1989, og det ble han dømt for i tre rettsinstanser inntil Forfatningsdomstolen opphevet alle kjennelsene. Den tyske forsvarssjefen general Klaus Neumann uttrykker det noe annerledes:
Å drepe er en konsekvens av forsvarets oppdrag: å føre krig, hvis det trengs - og selv beklager han at dette er blitt fortrengt altfor lenge. Denne fortrengningen er del av sykdomsbildet ved en forsvarspolitikk som forbereder mennesker på å ta livet av andre og ikke bryr seg om det etiske grunnlaget, konstaterer den venstrevridde og følgelig lett suspekte Tageszeitung i Berlin.
· · For krig er nå en gang soldatenes blodige håndverk, og stadig mer allmennfarlige våpensystemer gjør det ikke bedre, tilføyer den mer respektable Süddeutsche Zeitung i München: - La oss vri på setningen «soldater er mordere» og påstå at «soldater er fredsstiftere»! Ville ikke det virke som en hån for millioner av mennesker som er skutt og bombet og sønderrevet?
· · Slik skulle Tucholsky være tilnærmelsesvis aktuell fremdeles. Selv unngikk han å bli stilt for retten for artikkelen i Weltbühne fordi han bodde i Sverige, og der tok han livet av seg i 1935 i desperasjon over nazismens seier og den politiske utviklingen i Tyskland. General Groener fikk sparken som forsvarsminister og innenriksminister, fordi han nedla forbud mot Hitlers stormtropper i SA og SS i et forgjeves forsøk på å samordne gammeldags militarisme og vaklende demokrati.
· · Ossietzky ble arrestert et halvt års tid etter frifinnelsen. I fengslet var han lei seg fordi han manglet en knapp i jakken, meldte Aftenposten fra Berlin - med noe større forståelse for nazistene enn for deres ofre: «Man har sine bekymringer.» Ossietzky slapp aldri ut igjen, men han fikk iallfall Nobels fredspris før soldater ble mordere i en ny verdenskrig.